Gosoloreiser

Gosoloreiser

Tips og inspirasjon for deg som elsker å reise!

Se og gjøre i Lucca? Her er seks reisetips

For å hjelpe deg med å planlegge din neste italienske drømmereise skal jeg gi deg noen forslag til hva du kan se og gjøre i Lucca. Jeg har vært i…

For å hjelpe deg med å planlegge din neste italienske drømmereise skal jeg gi deg noen forslag til hva du kan se og gjøre i Lucca.

Piazza

Jeg har vært i Italia flere ganger, fra Taormina på Sicilia i sør til Verona og Bergamo i nord, og blir like sjarmert hver gang. Det er noe spesielt med Italia og italienerne. For ikke snakke om den gode maten og vinen…

Tre venninner med store smil

Sommeren 2017 gikk turen til et sted midt i landet, Lucca i Toscana, sammen med to gode venninner. Ingen av oss hadde vært der før, men vi hadde hørt mye bra om Toscana, og spesielt Lucca.

Vi gledet oss veldig og kunne knapt sitte i ro da flyet landet på flyplassen i Pisa en deilig mild juni-kveld.

Tips 1: Bo sentralt i leilighet

Istedenfor å booke oss inn hotell, fant vi en hyggelig leilighet på Airbnb. Den hadde to soverom og to bad, åpen stue- og kjøkkenløsning og balkong. Det med balkong var viktig for oss, for da kunne vi nyte sola iallfall om morgenen og ettermiddagen når vi ikke var ute på oppdagelsesferd.

Italiensk pizzaBeliggenheten var også viktig, og leiligheten lå knapt fem minutter fra jernbanestasjonen og bymuren (med gamlebyen innenfor). Perfekt!

Husverten vår Enrico tipset oss også om en pizzarestaurant med take-away nede i gata som, ifølge ham, hadde byens beste pizza. Vi testet den flere ganger og kan skrive under på at det smakte skikkelig godt ?

Tips 2: Sykkeltur på bymuren

Bare så det er sagt: Lucca er ikke akkurat en perfekt sykkelby. De koselige gatene er trange og smale og det myldrer av folk overalt. Likevel anbefaler jeg deg å ta en sykkeltur – oppå den fire kilometer lange bymuren, vel å merke. Muren er bredere enn du tror, så det er nok av plass for både gående og syklende. Bilkjøring er ikke tillatt på muren.

Trenger du en pause fra tråkkingen, kan du slå deg ned på gresset og slappe av eller ha en piknik med toskanske delikatesser og vin. Eller du kan stille deg opp ved muren og skue utover byen; her har du god utsikt til både den gamle og den nye delen.

Du får leid sykler overalt i Lucca. Siden vi var tre personer, leide vi en firemannssykkel med ratt og soltak for en time.

Tips 3: Nyt utsikten fra byens høyeste tårn

Fantastisk utsikt over Lucca fra toppen av Guignini-tårnetTorre Guignini er et av få gjenværende tårn innenfor bymurene i Lucca. Det ble bygget på 1300-tallet – veldig gammelt, altså – av en velstående italiensk familie, og på toppen er det en minihage med (ekte) eiketrær. Tårnet er 40 meter høyt, og det er mange bratte trapper å gå opp. Jo nærmere toppen du kommer, desto trangere og smalere blir trappegangene. Mot slutten klatrer du nærmest opp en stige. Så hvis du har litt klaustrofobi, bør du kanskje stå over dette besøket.

Kommer du deg helt opp, er belønningen en helt slående vakker utsikt over byen og det toskanske landskapet! Rundt deg på alle kanter ser du ned på bygater og røde hustak, og noen skogkledte topper lenger borte. Italiensk sjarm på sitt beste 🙂

Tips 4: Besøk en vingård

Det er mer enn nok å både se og gjøre i Lucca, likevel bestemte vi oss for å besøke en vingård litt utenfor byen. For vi kunne da ikke være i Toscana, Italia uten å smake den gode lokale vinen? Etter litt research falt valget på familiedrevne Tenuta del Buonamico, hvor vi bestilte vinsmaking, omvisning og lunsj for bare 33 euro per snute. Vingården ligger i Montecarlo et par mil fra Lucca, og vi tok taxi fra jernbanestasjonen.

Da vi kom frem, ble vi møtt av en stor gruppe støyende amerikanere som (heldigvis) var i ferd med å avslutte omvisningen sin. Vi havnet isteden sammen med en canadisk dame og hennes niese. Vi fant virkelig tonen og det ble en dag fylt av gode viner, deilig italiensk småretter, blant annet ost, spekeskinke og bruschetta, og mye latter. Og stemningen steg  etter hver som vi bestilte mer vin til bordet ?

Buonamico-gården ble grunnlagt på 1960-tallet og er i dag en av de ledende vinprodusentene i området. De grønne, landlige omgivelsene rundt gården er vakre og fredfylte, og jeg anbefaler veldig et besøk.

Det er ikke så lett å komme seg dit med offentlig transport, så det kan være lurt å avtale kjøring og henting med taxi. Det gjorde vi, og på vei hjem tok taxisjåføren oss med til landsbyen Montecarlo hvor han spanderte en deilig sterk espresso på oss. Mulig han syntes at vi trengte det etter tre timer på vingården…

Tips 5: Gå på Puccini-konsert

Statue av PucciniI Lucca er det ett navn du fort legger merke til: Puccini, eller Giacomo Puccini. Den italienske komponisten som står bak de verdenskjente operaene «La Bohème», «Madama Butterfly» og «Tosca». Grunnen er at Puccini ble født i Lucca, og rundt omkring i byen ser du gater, plasser og statuer med hans navn.

Hver kveld året rundt hylles han med operakonserter i San Giovanni-kirken, og siden vi kjenner iallfall noe av musikken, kjøpte vi billetter (ca. 18 euro) til en kveldskonsert. Det ble en time fylt med mye vakker musikk. Er du ingen stor operafan, tror jeg likevel du vil synes at dette er en fin opplevelse.

Tips 6: Spis på Luccas eldste restaurant

Vi hadde hørt om Buca di Sant Antonio, men visste ikke helt om det var bryet verdt å finne veien til Luccas eldste restaurant. Vi hadde sett bilder fra restauranten, som skal ha eksistert fra 1782 om ikke lenger, med alvorlige mannlige servitører, hvite duker og en masse kobberkasseroller og annet kjøkkenutstyr som henger fra taket og samler støv. Kunne maten der være noe å skryte av?

Vel, etter en lang dag med shopping gikk vi tilfeldigvis forbi og tenkte vi skulle prøve lykken. Vi ramlet inn den tunge døra, fullastet med bæreposer, svette i panna og kledd i den typiske turistshortsen. Vel inne ble vi tatt imot med store gjestfrie smil og vi følte oss umiddelbart hjemme. Og servitøren vår må ha vært den blideste mannen jeg noen gang har møtt. For en herlig fyr!

Menyen fristet med alt mulig godt fra det italienske kjøkken, fra pasta og risotto til carpaccio og biff. Vi var sultne og tørste og kastet oss over brødet og appetizeren som ble satt på bordet. Jeg bestilte en pastarett som smakte helt himmelsk!

Mye mer å se og gjøre i Lucca!

Hvis du planlegger en tur til Lucca, håper jeg at du lot deg inspirere til å prøve noen av disse tipsene. Eller så er det mye annet å finne på i den sjarmerende italienske byen. Her er plenty av hyggelige spisesteder, bra shopping og fine piazzaer.

Har du spørsmål om Lucca, kan du sende meg en melding

Piazza

7 kommentarer til Se og gjøre i Lucca? Her er seks reisetips

Gøteborg – din nærmeste storby i utlandet

Bor du i Oslo-området, er Gøteborg bare en svipptur unna med bil, buss eller tog. Og byen med sine nær 600.000 innbyggere har plenty av spennende spisesteder, shopping og aktiviteter….

Bor du i Oslo-området, er Gøteborg bare en svipptur unna med bil, buss eller tog. Og byen med sine nær 600.000 innbyggere har plenty av spennende spisesteder, shopping og aktiviteter. Med andre ord, ganske perfekt for en helgetur.

Hilde og jeg smiler foran Dorsia Hotel & Restaurant

Hilde og jeg feiret nyttår i Gøteborg.

Jeg skal ikke ta for meg alt Gøteborg har å by på, for jeg kjenner ikke byen godt. Sammen med Gosolo-partner Hilde tilbrakte jeg nyttårshelgen der, og som i Norge holder mange steder stengt iallfall noen av disse dagene. Likevel sitter vi igjen med mange fine opplevelser. Og stor lyst til dra tilbake for å se mer.

Afternoon tea i Gøteborg

Vi sjekket inn på Comfort Hotel Gøteborg lille nyttårsaften. Etter å ha dumpet kofferten på rommet satte vi straks kursen ut igjen mot Dorsia Hotel & Restaurant, hvor vi hadde bestilt bord klokken 15.00. På veien stoppet vi innom Artilleriet – et mekka for alle som er opptatt av interiør, design, mote og god kaffe (Da Matteo). Det ble ingen handel på oss denne dagen, men det var mye som fristet.

Døråpning med gardiner på Dorsia Hotel i Gøteborg

Når du går gjennom dørene på Dorsia, er det som å stige inn i en annen tid. På en måte stemmer det godt, for hotellet som åpnet i 2012 er innredet i 1920-tallsstil. Her råder en gjennomført elegant maksimalisme med løyelsgardiner, gulldekor, blomster, vakre skulpturer, malerier og antikviteter, tunge møbler og krystallkroner i taket.

Røde vegger, et maleriet med en naken kvinne og to champagneflasker på Dorsia

Vi bestilte Afternoon Tea supplert med rosa champagne. Vi håpet på velfylte fat, og det fikk vi. Utvalget av te var riktignok litt skuffende, med bare to slag å velge mellom, men det var til gjengjeld tre etasjer med finger-sandwicher,  mini-paier, kjeks, kaker, dessertsjokolader, fudge og mye mer.

Etasjefat med kaker, kjeks og smørbrød og et glass rosa champagne

Bord med stoler på Dorsia

Julestemning på Liseberg

Resten av ettermiddagen fikk vi en siste smak av jul på Liseberg, hvor lille nyttårsaften er siste åpningsdag for året. Vi droppet karusellene, og ruslet i stedet rundt og hørte skrikene fra alle andre som ble slengt rundt høyt der oppe i luften. Vi snuste inn lukten av candyfloss, popcorn og åpen ild, kikket på designervarer og fikk med oss siste del av julens isshow. Veldig fint var det.

Julelys i trær på Liseberg i Gøteborg

Hilde sitter og smiler foran en snømann på Liseberg i Gøteborg

Til kvelds gikk vi for en hamburger på et av de meste populære burgerstedene i Gøteborg: The Barn. En saftig burger med fries blir sjelden feil, og vi var veldig godt fornøyd med valget.

På dagen nyttårsaften ruslet vi rundt i sjarmerende Haga, en bydel med gamle trehus, små butikker og koselige kafeer. Vi tok en kaffe og lot oss friste til å smake på noen av de mange godsakene i disken hos Le Petit Café. Det var fullt hus, så det var tydelig at dette var et populært sted. Her er det også mulig å spise frokost fra en buffet med mange fristelser, og de holder åpent fra 08.00 til 20.00 hver dag.

Eieren av Le Petit Cafe i Haga i Gøteborg strekker seg mot alle kakene på disken

Nyttårsmiddag på «bordell»

Nyttårsmiddagen inntok vi på Puta Madre, en meksikansk restaurant i ekte bordellstil. Interiøret var overhodet ikke så lugubert som man kanskje kunne tro, faktisk minnet det om stilige Dorsia. Vi hadde forhåndsbestilt nyttårsmenyen med drikkepakke. De to første rettene var vi litt skeptiske til, siden ingen av oss er særlig begeistret for verken østers eller biff tartar. Men siden resten av menyen så veldig fristende ut, tok vi sjansen, og vi endte opp med å spise hver smitt og smule av de fem rettene. Nydelige smaker!

Etter maten tok vi et par gode drinker i baren, hvor spesialiteten naturlig nok er tequila, før vi gikk tilbake til hotellets takterrasse for å skåle det nye året inn.

Et siste tips: Palmhuset i Trägårdsföreningen. Mye var stengt første nyttårsdag, men det vakre viktorianske glasshuset holdt åpent. Palmhuset er som en stille oase midt i Gøteborg sentrum med alskens eksotiske blomster, palmer og grønne vekster fra alle verdenshjørner. Etter hvert som vi beveget oss rundt i bygningen, ble rommene stadig varmere, tilpasset plantenes behov for temperatur og luftfuktighet.

Gøteborg er ikke langt fra Drammen, og vi har bestemt oss for å dra dit oftere. Byen ga oss uten tvil en inspirerende, avslappende og fredfull start på det nye året.

Ingen kommentarer til Gøteborg – din nærmeste storby i utlandet

Uforglemmelig tur med husbåt på Kerala backwaters

I Kerala, helt sør i India og parallelt med kysten av Arabiahavet, finner vi det naturskjønne backwaters-området med vakre innsjøer, kanaler og laguner.

I Kerala, helt sør i India og parallelt med kysten av Arabiahavet, finner vi det naturskjønne backwaters-området med vakre innsjøer, kanaler og laguner.

Ingen kommentarer til Uforglemmelig tur med husbåt på Kerala backwaters

Sykkeltur i Rotterdam ikke for pyser

«Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Joda, vi har hørt den før. Men at værgudene skulle være så vrange akkurat i de fire timene vi skulle på sykkeltur……

«Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Joda, vi har hørt den før. Men at værgudene skulle være så vrange akkurat i de fire timene vi skulle på sykkeltur… Det hadde vi aldri trodd.

Liv Bente og Hilde på sykkelTuren med Bike & Bite hadde vi forhåndsbooket før avreise fra Norge, og vi gledet oss til å bli guidet rundt på sykkel i Rotterdam – med innlagte stopp på forskjellige spisesteder. Da dagen endelig opprant, en fredag i slutten av desember, kledde vi oss godt. Parkas med hette, lue og tykke votter. Det burde vel holde på en kjølig vinterdag?

Vi lånte sykler på hotellet og la i vei mot møtestedet: Rotterdam sentralstasjon. Der ble vi tatt imot av den hyggelige sykkelguiden Daniel og hilste pent på de andre deltakerne, ett par fra Belgia og et annet fra Tyskland. So far, so good.Før sykkelturen fortalte vår guide Daniel oss litt om sentralstasjonen og bygningen i nærheten.

Dame sykler forbi sentralstasjonen i Rotterdam

Daniel fortalte oss litt om sentralstasjonen, et imponerende bygg som ble åpnet i 2014, før vi la i vei mot første bestemmelsessted. Vi hadde så vidt satt oss på sykkelsetet og startet sykkelturen, da de første regndråpene falt. Og utover dagen skulle det bare bli verre.

Med Daniel i front tråkket vi oss gjennom byens sykkelveier i motvind, medvind og sidevind mens det snødde, sluddet og regnet. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Ekstra ille var det hver gang vi skulle krysse en bro. Da var det bare å knipe øynene sammen og snu hodet for å unngå snøen som pisket i ansiktet.

Og dette skulle vi holde ut i fire timer?!

Regnponchoen som vi dro på oss etter hvert, hjalp ikke nevneverdig, for å si det sånn.

Humøret på topp?

Det fins ikke dårlige klær på sykkeltur, bare dårlig vær. Vi tok på oss fargerike regnponchoer for å prøve å holde oss tørre.

Nå høres dette ut som en skikkelig klagesang og dårlig reklame for sykling i Rotterdam, men sannheten er at vi hadde det gøy! Ja, vi ble både våte og kalde, men vi hadde faktisk en kjempefin sykkeltur som vi kommer til å huske lenge.

Alle holdt humøret oppe og Daniel var en super guide. Og så hjalp det selvsagt veldig at vi fikk smake mye god mat og drikke – innendørs 🙂

Omstridt skulptur og marokkansk suppe

Buttplug-nissenPå vei til første matstopp tok vi en noe snodig skulptur i nærmere øyesyn: Kabouter Buttplug, eller butt plug-nissen. Skulpturen har vært ganske omstridt, da nissen holder et sexleketøy i hånden.

Men i dag har protestene roet seg og den er faktisk en av byens aller største turistattraksjoner.
Les historien om buttplug-nissen her

Så ankom vi til første stopp på Buiten deli & lunch, hvor vi fikk servert en varmende marokkansk suppe. Det smakte helt nydelig!

Buiten er en blanding av kafé, delikatesseforretning og minisupermarked og det var mange spennende varer å se i både ferskvaredisken og tørrvarehyllene. Vi satt inne (surprise!) og spiste, men når været tillater det, kan du slå deg ned på uteserveringen.

Lokale spesialiteter

Men vi skulle videre. Daniel ledet an og satte kursen mot Fenix Food Factory, en mathall som er noe à la Vippa i Oslo. Nesten alt du får kjøpt her, kommer fra lokale produsenter. De selger ost, cider, øl, frukt og grønt, kjøtt, bakervarer og mange andre godsaker.

Vi slo oss ned ved et solid trebord og fikk servert fargerike marokkanske dipper og brød som vi skylte ned med forfriskende cider, hvit og rosé.

Fenix Food Factory

Turdeltakerne sitter inne på Fenix Food Factory

Like ved Fenix Food Factory ligger  Hotel New York, som på begynnelsen av 1900-tallet var det tidligere hovedkontoret til Nederland-Amerika-linjen. Herfra dro tusenvis av emigranter til USA i håp om å få et bedre liv. Hotellet har i dag 72 gjesterom og en en populær kafé/restaurant.

Vi stoppet ikke innom denne gang, men det er fint å ha noe ugjort til neste gang vi er på sykkeltur i Rotterdam.

Hotel New York

Fra fusion til ost og portvin

I stedet suste vi videre til Cong’s Place. – Nå skal dere få smake en populær fusion-rett, sa Daniel, en surinamsk-nederlandsk karrisandwich. Jøss, tenkte vi, og lurte fælt på om hvordan det ville bli presentert oss. Vel, det var rett og slett en baguett delt i to med kyllingkarri inni og et par sauser (en veldig sterk!)  ved siden av. Joda, det smakte greit nok.

Men besøket ble ikke langvarig, for vi hadde et nytt sted å utforske: Markthal. Den imponerende markedshallen i Rotterdam ligner en hestesko og har glassfasader på begge sider. Innsiden er dekorert med et gigantisk kunstverk, et av verdens største,  som har fått navnet Overflødighetshornet.

Inne var det fullt av folk og vi hadde et svare strev med å holde sammen og følge Daniel. Han tok oss med til en liten ostebutikk der vi fikk servert portvin og tre forskjellige typer ost, som var produsert i Rotterdam. Snadder!

Markthal Rotterdam

Nederlandsk comfort food

Når ost og portvin var vel fortært, lot vi syklene stå ved markedshallen og gikk et par hundre meter til neste sted. Det var tid for å runde av sykkelturen med en søt dessert.

Poffertjes

Daniel fortalte at vi skulle få smake på noe av det beste han visste som barn: poffertjes. Poffertjes er som små tykke pannekaker som toppes med masse smør og melis. Eller  noe annet søtt og godt som du liker.

Hos Poffertjessalon Seth lager de den nederlandske spesialiteten etter en god, gammel familieoppskrift, og vi kan ikke si annet enn at det smakte godt. Særlig med en kopp rykende varm sjokolade til.

Og vips, så var turen vår over. Fire våte og kalde, men morsomme, interessante og minnerike timer var over. På vei tilbake til hotellet bestemte værgudene seg for å erte oss enda mer. Det ble oppholdsvær og himmelen klarnet. Typisk.

Praktisk info om Bike & Bite-turen

  • Pris: 50 euro per person
  • Sykkelleie: 5 euro (du må ikke leie sykkel hvis du får låne en på hotellet)
  • Varighet: 4 timer

Les mer om Bike & Bite

Av Liv Bente Tiedemann

Ingen kommentarer til Sykkeltur i Rotterdam ikke for pyser

Eksotiske Marrakech

Marrakech i Marokko er en av verdens vakreste og mest eksotiske byer, omkranset av Atlasfjellene og store daddelpalmeskoger. Fargene, folkemengdene, maten, basarene, markedsplassen Djemaa El-Fna, Bahai-palasset, Hotel La Mamounia og…

Marrakech i Marokko er en av verdens vakreste og mest eksotiske byer, omkranset av Atlasfjellene og store daddelpalmeskoger. Fargene, folkemengdene, maten, basarene, markedsplassen Djemaa El-Fna, Bahai-palasset, Hotel La Mamounia og Majorelle-hagen er bare noen av høydepunktene.

Av Jon Vidar Bergan

Selv besøkte jeg byen i mars, da temperaturen lå på litt over 20 grader. Det kan bli veldig varmt der for nordmenn om sommeren, så jeg anbefaler å reise om høsten og våren. Marokkanerne har et avslappet forhold til sin religion islam, og det føles trygt der. Selgerne er heller ikke så masete som i enkelte andre land.

Marrakesh

Medinaen, soukene og basarene

Medinaen er navnet på gamlebyen innenfor bymurene i Marrakech. Soukene er områet der håndverkerne har sine verksteder og butikker. Basarene er en fellesbetegnelse for disse butikkene som ligger i trange gater og ved torg. Ingen varer har prislapper, for her skal det prutes. Ofte blir man tilbudt søt myntete, som er marokkanernes nasjonaldrikk. Noen butikker selger kaker, men stort sett tilbyr de sko, smykker og tøyer.

MarrakeshI Marrakech kan man besøke herborister, som lager blant annet kryddere, legemidler, kosmetiske produkter og oljer. Hos Herboriste du Paradis får man demonstrert en rekke produkter av en språkmektig og sjarmerende luring som holder et veldig underholdende show. 

Hvis du vil spise en Marrakech-spesialitet, bør du bestille tanjia. Dette er oksekjøtt som tilberedes i leirkrukker sammen med olivenolje og kryddere, og serveres med brød til. Utrolig nok er det bare mannfolk som lager den enkle retten tanjia! Jeg spiste på restauranten Chez Lamine Hadj Mustapha (Souk Ablouh, 18-26/Guéliz Rue Ibn Aicha), som ligger i nordenden av Djemaa El-Fna.

I utkanten av basarene ligger det små serveringssteder. Jeg snublet over en takrestaurant i gammel stil, med fabelaktig utsikt og god service, Cafe Restaurant Cingfeur, som ligger ved porten Bab Ftouh.

Marrakesh

Markedsplassen Djemaa El-Fna

Denne enorme, berømte, L-formede markedsplassen byr på underholdning og salgsboder for blant annet mat, drikke, billige varer og kunstverk. Slangetemmere, dansere, musikere, spåkoner og (dessverre) aper i bånd er bare noen av underholdningstilbudene. Best utsikt får man fra verandaen til Cafe Glacier i det sørøstlige hjørnet.

Husk at når du tar nærbilde av noen som opptrer, kommer de straks bort til deg for å få penger.

Marrakesh

I utkanten av Djemaa El-Fna står det en rekke hestedrosjer oppstilt. Disse kan leies for ca 200 dirham per tur. Taxi koster stort sett mellom 20 og 50 dirham. Om kvelden forvandles en del av Djemaa El-Fna til det stemningsfullt belyste nattmarkedet. Her kan man spise seg mett på tradisjonell marokkansk mat og la seg fascinere av gjøglere, historiefortellere og musikere.

Bahia-palasset

Palais de la Bahia er storvesir Si Moussas palass fra 1800-tallet. Her er det vakkert utsmykkede rom hvor det ikke er spart på dyre tresorter, marmor eller mosaikker. Rundt gårdsplassen er det fontener og velduftende blomsterhager. 

Majorelle-hagen

Den svale Majorelle-hagen ble skapt på 1920-tallet av kunstneren Jacques Majorelle (1886-1992), som hadde atelieret sitt der og bodde like ved. Hagen ble kjøpt og pusset opp av moteskaperen Yves Saint-Laurent og hans kjære Pierre Bergé i 1980. De har fått sitt eget minnesmerke.

Hagen er en eksplosjon i fargene grønt, gult, blått og rødt. Den spesielle blåfargen kalles faktisk Majorelle Blå. Hagen har mange bassenger, hvorav to også har karpefisker. Blant de eksotiske plantene fra hele verden er det veldig mye kaktus og palmer. Hagen rommer også et interessant museum for berbernes kultur. I fjor åpnet det et eget Yves Saint-Laurent-museum like utenfor hagens murer. 

Marrakesh

Hotelluksus i Marrakech

Man slipper ikke inn på sagnomsuste, rådyre og eksklusive hotellpalasset La Mamounia i t-skjorte og shorts! Men hvis man ikke bor der, kommer man seg lett inn hvis man kler seg pent og ikke ankommer i store grupper. Hotellet er storslått både innendørs og utendørs, og hagen er kjent for sin prakt. I utkanten ligger det en isbar som serverer sorbet-is.

Jon Vidar i Marrakesh

To barer er berømte og verd et besøk: Bar L’Italien og Churchill Bar. Her er to eksempler på hvor dyrt drikke er på La Mamounia: 300 kr for et glass Aperol Spritz og 100 kr for ei flaske 33 cl Casablanca-øl! Det var forresten her Petter Stordalen giftet seg.

Marrakesh

 

Ingen kommentarer til Eksotiske Marrakech

5 ting du må se i Rio de Janeiro

Rio de Janeiro er en fargerik by og delstat i Brasil som mange forbinder med karneval, fotball, Copacabana, Ipanema, samba, Jesus-statuen og Sukkertoppen. Jeg dro dit med min venninne Elisabeth…

Rio de Janeiro er en fargerik by og delstat i Brasil som mange forbinder med karneval, fotball, Copacabana, Ipanema, samba, Jesus-statuen og Sukkertoppen. Jeg dro dit med min venninne Elisabeth og fikk oppleve noen fine høydepunkter, mens andre forsvant i tåka.

Privat sightseeing i Rio de Janeiro

Utsikten fra Corcovado-fjellet der Jesus-statuen står.

Vakker utsikt fra Corcovado-fjellet der Jesus-statuen står .

 

Jeg har akkurat kommet hjem fra en 10-dagerstur til Rio de Janeiro og sitter igjen med mange flotte minner. Selv om Rio virket stort og overveldende, fikk vi sett og opplevd mye på kort tid.

Vi hadde gjort en del research før vi dro og visste derfor hvilke severdigheter vi ønsket å se. Vi skulle egentlig hoppe på en turistbuss som skulle ta oss rundt, men takket heller ja til Gustavo Faro som tilbød oss «privat» guiding. Gustavo snakket godt engelsk og kunne vise til gode anmeldelser på TripAdvisor. Han tok mindre betalt enn turistbussene og kunne legge om programmet sitt etter hva vi ønsket.

Gustavo var også smart. Han kjørte motsatt vei av turistbussene for at vi skulle unngå de største folkemengdene. Han hadde også billetter som tok oss forbi de verste køene.

Storslåtte severdigheter

På vår sightseeing med Gustavo besøkte vi følgende severdigheter:

1. Jesus-statuen

Maiken står med utstrakte armer foran Jesus-statuen i Rio de Janeiro.På toppen av Corcovado-fjellet står den majestetiske Jesus-statuen, eller Cristo Redentor på portugisisk. Av alle severdigheter vi besøkte, var også dette den mest travle. Det var ikke så mye kø for å komme opp til selve statuen, men det var mange mennesker på toppen som jaktet på det beste bildet av statuen, noe som gjorde det litt vanskelig å bevege seg rundt.

Vi var mest interessert i utsikten, da den er spektakulær herifra, men det var også utrolig å få sett det store byggverket.

2. Selarón-trappen

Noen av verdens mest kjente trappetrinn, dekket av over 2000 fargerike fliser fra hele verden, finner du i Rio. Vi var heldige og kom hit så tidlig at vi unnslapp de verste folkemengdene. Fordi det var nærmest tomt i trappene, fikk vi kikket rundt og tatt noen fine bilder.

Selarón-trappen med sine 250 trappetrinn er absolutt verdt et besøk, men dra dit tidlig.

3. Boulevard Olimpico og Museum of Tomorrow

Museum of Tomorrow

Museum of Tomorrow i åpnet dørene i Rio de Janeiro i desember 2015.

Graffitimaleri på Boulevard Olimpico
Vi spurte Gustavo om å få gå langs Boulevard Olimpico for å se de fantastiske graffiti-veggene (bildet) som er noen helt utrolige og fargerike kunstverk.

I enden av boulevarden ligger Museum of Tomorrow, som er et naturvitenskapelig museum. Vi var fornøyde med bare å se selve arkitekturen til museet, som ved første øyekast kan minne om et fartøy fra verdensrommet.

4. Catedral Metropolitana do Rio de Janeiro

Vakre glassmalerier i taket i Rio-katedralenSom Museum of Tomorrow ser katedralen i Rio de Janeiro også ut som et romskip som har landet i midten av et forretningsområde. Byggverket er inspirert av maya-pyramidene og har fire store glassmalerier som strekker seg fra gulv til tak.

Det er et av de mest spesielle byggverkene jeg noen gang har sett, som definitivt er et syn for øyet og verdt å se. Inngang i katedralen er gratis.

5. Det kongelige portugisiske leserom

Dette er en bortgjemt skatt i Rio som få turister vet om. Jeg kjente til dette biblioteket via bilder på Instagram, og det sto på «bucket-listen» min for Rio. Det er gratis å komme inn og se i biblioteket. Lesesalen er dekket med bøker fra gulv til tak og ser ut som et skikkelig Harry Potter-bibliotek. I tillegg til bøkene er lesesalen utsmykket med et fantastisk glassmaleri i taket. Det er definitivt det vakreste biblioteket jeg noen gang har sett og verdt et besøk.

Vi fikk sett utrolig mye på kun tre timer, og Gustavo sa så fint: «Dere er de raskeste turistene jeg har hatt med på tur.» Ønsker du mest mulig ut av din sightseeing i Rio, anbefaler jeg å ta en tur med Gustavo Faro.

Amputert solnedgang på Sukkertoppen

Maiken og Elisabeth på SukkertoppenVi hadde planlagt å få sett solnedgangen på Sukkertoppen, noe som for oss ble litt amputert, da vi fikk tett tåke på toppen. Irriterende, spesielt fordi vi det var klarvær hele dagen. Men det var ikke noe å gjøre med været, så vi koste oss med noen øl på toppen, fikk sett en liten ape i jungelen og tatt noen kule bilder av taubanen. På vei ned klarnet det litt, og vi fikk likevel sett noen flotte farger over Rio.

På bildet ser du Elisabeth og meg med utsikten som forsvant i tåka.

Vårt tips: Dobbeltsjekk værmeldingen før du kjøper billett 🙂

Dra til Rio de Janeiro om sommeren

Hvis du tenker på å ta en tur til Rio, er alle de overnevnte severdighetene verdt å få med seg. Vi reiste i juli måned, når det er vinter i Brasil, noe som viste seg å være lurt. Vi hadde gode temperaturer og unngikk de aller største folkemengdene. Dette ga oss en veldig fin og behagelig opplevelse av Rio.

Ta gjerne en titt på min Instagram-profil

 

Ingen kommentarer til 5 ting du må se i Rio de Janeiro

På dagstur til Sintra og eventyrslottet Pena

Pena-palasset ligger på toppen av Sintra-fjellet, nærmest som et eventyrslott, omgitt av tett skog og duftende hager. Det er vel ikke uten grunn at det kalles et «Disneyland for voksne». …

Pena-palasset ligger på toppen av Sintra-fjellet, nærmest som et eventyrslott, omgitt av tett skog og duftende hager. Det er vel ikke uten grunn at det kalles et «Disneyland for voksne».  Vi var skjønt enige om at dette måtte vi se på nært hold, til tross for alle advarsler om masseturisme, trengsel og lange køer om sommeren.

Pena-palassetFra Lisboa kan du enkelt ta deg til Sintra med buss, tog eller bil, eller melde deg på en arrangert tur. Med bil tar kjøreturen rundt 40 minutter, avhengig av trafikken.

Vi valgte å bestille en privat guide/sjåfør gjennom turoperatøren Lisbon on Wheels. Vi betalte 730 kroner per person, og prisen inkluderte en rundreise til Cascais, Cabo da Roca, Djevelens munn, Sintra og Pena-palasset. I tillegg besøkte vi en vingård hvor vi fikk omvisning og vinsmaking.

Turen startet med eggekremkake

Guiden vår José hentet oss kl.09 om morgenen. På vei gjennom Lisboa pekte han ut attraksjoner som vi passerte, og da vi kom til Belém hvor det kjente tårnet ligger, stoppet han. – Dere må gå inn og kjøpe pastéis de Belém. Kjøp et rør med seks kaker, kommanderte han med et smil. – Det er de beste som fins og ekte vare!

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.Irene og jeg hoppet ut og gjorde som han sa. Vel tilbake i bilen, delte vi ut de rykende varme eggekremkakene med et dryss av kanel og melis på. Selv om vi akkurat hadde spist frokost, smakte det smakte veldig godt. Om de var bedre enn pastéis de nata som vi fikk dagen før? Ja, kanskje.

Dessverre ble vi så oppslukt av kakespisingen at vi glemte å ta bilder, men på bildet kan du se «konkurrenten», pastéis de nata.

Badeby og djevelgrotte

Neste stopp var badebyen Cascais, som er et veldig populært sted for surfere. Og vi skjønte fort hvorfor, for det blåste godt der vi sto og skuet utover Atlanterhavet.

Guiden José står ved havna i Cascias sammen med fire damer

Cascais var i sin tid boltreplass for adelsfolk og er i dag en by med 20.000 innbyggere – i hele storkommunen er det i overkant av 200.000. I helgene reiser mange fra Lisboa til Cascais, og nabobyen Estoril, for å bade og tilbringe dagen på stranden. Togturen tar 40 minutter og koster ca. 20 kroner.

Fra Cascais dro vi til en kjent klippeformasjon, eller grotte, som kalles Djevelens munn (Boca do inferno). Man kan ta seg ned til grotten på begge sider, og det er også fine turmuligheter i dette området. Ellers har grotten fint lite med djevelen å gjøre.Djevelens munn er en klippeformasjon formet som grotter

Fem damer står ved grotten Djevelens munn

Frisk bris og vel så det!

Tre venninner smiler og ler mot kamera i vinden med en hvit bygning med tårn i bakgrunnen

Håret blåser i vinden på to damerJosé kjørte oss videre langs kysten til Cabo da Roca, som er det vestligste punktet på fastlands-Europa. Om det blåste mye i Cascais, gjaldt det å holde seg enda bedre fast ute på denne klippen!

Vi bega oss ut til utsiktspunktet og tok noen bilder, men kom oss snart tilbake til bilen igjen. Lettere forblåste og kalde.

Vinsmaking i Colares

En kvinne skjenker rødvin mens en mann står og ser på i bakgrunnenEtter noen minutters kjøring var vi fremme på en liten vingård i Colares. Vi ble fortalt at druene her dyrkes på sandstranden, at de driver vinproduksjon i svært liten skala og at det meste foregår manuelt. Under besøket vårt så vi en av medarbeiderne som sto og limte etiketter på vinflaskene.

Vi smattet og smakte oss gjennom tre forskjellige viner, og fant våre favoritter. Jeg kjøpte med en 5-liters kartong rosévin til kun 7,80 euro, og jeg skal si den fikk bein å gå på de neste feriedagene våre i Lisboa. ?

Vintønner i en vinkjeller i Colares

Lunsj og Ginja i sjokoladekopp i Sintra

Så var vi endelig på vei oppover mot Sintra. Byen er et populært turistmål som står på UNESCOs verdensarvliste. Etter en velsmakende lunsj på et spisested som José anbefalte, Cafe Paris, tok vi en rusletur i den koselige byen.

Vi rakk også å prøve den portugisiske kirsebærlikøren ginja i sjokoladekopp, også det på anbefaling fra guiden vår. Først helte vi ned likøren og så tygget vi i oss sjokoladen. Det var litt som å spise sjokoladekonfekt fylt med likør. Snadder, altså! Egentlig var vi litt i tvil om dette med sjokoladekoppen var en aldri så liten turistgimmick, men vi ble forsikret om at også portugisere drikker ginjaen sin enten i shotlgass eller i en liten sjokoladekopp.

Om du har lyst til å smake ginja, anbefaler vi et besøk i butikken Bar do Binho – The House of Port i Sintra.

Folk går gjennom den gønne og frodige hagen på vei til Pena-palasset

Siden Pena-palasset ligger et lite stykke unna sentrum, kom José og hentet og kjørte oss (nesten) opp. Det er ikke lov å kjøre helt frem, så de siste minuttene opp til slottet gikk vi til fots.

Det var en fin liten tur gjennom slottsparken, eller -skogen er vel mer riktig å si. Mellom de eldgamle, høye trærne, som alle er blitt hentet dit av kong Ferdinand II, kunne vi av og til skimte eventyrslottet der oppe på en høyde. Vi kunne se deler av et rødt tårn og en blå kuppel og gledet oss til å se resten!

Gløtt av sol over Pena-palasset

Vel oppe var det ikke så ille som fryktet, rent turistmessig. Jo, det var litt kø, men det gikk raskt unna. José ble med oss inn i palasset og var en kunnskapsrik guide. Han fortalte oss om de vakre utsmykningene, møblene og lysekronene samt arkitekturen som er noe helt for seg selv.

Det var slottsherren, kong Ferdinand II, som på 1800-tallet leide den uerfarne tyske arkitekten baron Wilhelm Ludwig von Eschwege til å bygge Pena-palasset. Slottet er siden blitt ombygd en rekke ganger og er derfor en blanding av mange stilarter.

Utsikten fra slottet er enestående vakker. Heldigvis for oss lettet disen som hadde fulgt oss mesteparten av dagen, og sola tittet så vidt frem da vi vandret rundt på muren og nøt panoramautsikten.

Storslått utsikt fra Pena-Palasset
Pena slott var absolutt dagens høydepunkt for oss, og vi var godt fornøyde og fulle av inntrykk på vei tilbake til Lisboa og leiligheten «vår» i Alfama.

Fem kvinner holder på kjolen i et tårn i Pena-palasset

Les også om vår tur på elsykkel i Lisboa

 

Ingen kommentarer til På dagstur til Sintra og eventyrslottet Pena

Sommerferie i herlige Lisboa

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert…

Hilde og Liv Bente smiler mot kameraet i bydelen Alfama.

Her står jeg sammen med Hilde i Alfama.

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert ok, men hva skal du finne på der i så mange dager? Da må jeg bare si at sjelden har jeg hatt en så fin og opplevelsesrik sommer. Og så var det jo ikke sånn at vi tråkket rundt i byen hele tiden; vi er jo såpass nysgjerrige at vi måtte se noen andre steder også.

Fra utsiktpunktet i Alfama ser du utover hustakene og mot elven Tejo.

Fra et av utsiktspunktene i Alfama ser du elven Tejo flyte stille forbi.

 

Ferien tilbrakte jeg sammen med min gode venninne og Gosolo-partner Hilde og noen andre venninner, inkludert Hildes tante Torun. Ingen av oss hadde vært i Lisboa før, ei heller i Portugal, men under planleggingen av turen hørte vi bare positive ting. Jo nærmere avreisen kom, desto mer gledet vi oss til å komme i gang med ferien!

Leilighet med sjel i Alfama

Selv om det er behagelig å bo på hotell, valgte vi å se etter en leilighet på Airbnb. Det er noe med den friheten du får ved å ha «ditt eget» sted. Vi liker å gå på oppdagelsesferd i i matvarehyllene og ta med noe godt hjem. Og etter X antall dager på (hotell)restaurant, vet vi av erfaring at det er lett å gå lei. Da er det godt å kunne mekke noe enkelt på sitt eget kjøkken, enten det er til frokost eller kvelds.

Valget falt på en stor og fin leilighet i den gamle bydelen Alfama. Den hadde tre soverom og to bad, fullt utstyrt kjøkken og en fin uteplass med skygge. Vi slo til – og angret ikke på det.

En grønn sofa står midt i stua.

Den grønne sofaen passet perfekt inn i Airbnb-leiligheten vår.

 

Stille kveld utenfor leiligheten i alfama.

Det var stille og rolig i gata da vi ankom til leiligheten vår i Alfama en sen tirsdag kveld.

 

28-trikken i Lisboa.

28-trikken er en populær turistattraksjon i Lisboa. I løpet av turen på ca 50 minutter får du sett veldig mye av byen.

Vi hadde arrangert henting på flyplassen siden vi landet ved 22-tiden på kvelden, og kjøreturen til leiligheten tok bare 15-20 minutter. Det skulle vise seg at vi bodde veldig sentralt i Lisboa, med flere turistattraksjoner og et av byens flotteste utkikkspunkter rett utenfor døra. Like kort vei var det til (suvenir)kiosken, matbutikken, konditoriet og flere restauranter, med og uten fado. Og hele dagen gikk tuk-tuker, taxier og den berømte 28-trikken i skytteltrafikk i gatene.

Selv om det var folksomt og ofte tilløp til trafikkork i nabolaget, hadde vi det stille og fredelig i leiligheten vår i 2. etasje. På dagtid var vi jo stort sett ute selv, og det eneste som forstyrret nattesøvnen, var en fugl av ukjent art som likte å skrike av full hals. (Ørepropper er en fin ting.)

Bougainvillea-busk

Nabolaget vårt i Alfama må sies å være svært vakkert.

 

Lisboa rundt på elsykkel

Lisboa-ferien ble innholdsrik og spennende, og vi var med på opplevelser som vi kommer til å huske resten av livet. Jeg har lyst til å dele mest mulig med dere, og starter like gjerne med det vi gjorde den første dagen: guidet bytur på elsykkel.

Praca do Comercio

Torgplassen Praça do Comércio er populært møtested for guidete turer, og det var her vi møtte vår guide, Xavier Martins. Det var også her det var stor folkefest når fotball-VM ble vist på storskjerm.

 

Jeg har ikke noe imot hop on, hop off-busser, altså, men jeg liker godt å sykle og synes at jeg kommer tettere på både folk og steder når jeg sitter på sykkelsetet. Elsykkel hørtes dessuten veldig forlokkende ut fremfor vanlig tråsykkel ettersom Lisboa er en by med mange bakker (syv høyder). Vi booket rundturen med sykkelguide Xavier via Airbnb Opplevelser. Foruten oss tre norske var det med et par fra Australia, som også var i Lisboa for første gang. Vi ble utstyrt med hjelmer og fikk en kjapp innføring i hvordan sykkelen fungerte før vi la i vei.

Her er sykkelgruppen samlet utenfor parlamentet i Lisboa.

 

Streetart

Xavier tok oss gjennom fadoens fødested, bydelen Mouraria, hvor bilder av de store stjernene er malt på husveggene.

 

Tre venninner på tur.

Det var godt å ta av seg hjelmen når vi stoppet for å ta bilder. F.v. Irene, Liv Bente og Hilde.

Rundtur med livet som innsats?

Xavier var en kunnskapsrik og artig kar som hadde levd livet, ifølge ham selv. Han ledet an opp og ned bakker, gjennom trange smug og trafikkerte gater og rundkjøringer. Ringeklokka på sykkelen var god å ha der vi svingte oss mellom bilister og fotgjengere på brosteinsgatene. Ved turistattraksjoner og kjente bygninger og steder stanset han og fortalte oss historiske og nyere fakta – og noen myter. Vi kunne stoppe og ta bilder hvor som helst og når som helst.

På elsykkelen gikk det lekende lett å ta seg gjennom byen, men iblant var det litt med livet som innsats på grunn av den tette trafikken. Men uredde som vi er, hadde vi det veldig gøy og følte at vi virkelig fikk god oversikt over byen. Likevel var det først noen dager senere, når vi var bli enda mer kjent med Lisboa, at vi skjønte hvor mye Xavier faktisk hadde vist oss.

Inngangspartiet til Rossio jernbanestasjon

Den imponerende Rossio-stasjonen er designet av José Luís Monteiro og ble innviet i 1890.

 

Pastéis de nata og Ginja

På sykkelturen var det to spesielle ting Xavier introduserte oss for: pastéis de nata og Ginja. Førstnevnte er en liten kake med eggekrem som du drysser kanel og melis på. Den skal spises rykende varm rett fra stekeovnen. Farlig godt!

Når det er sagt, så er det visstnok pastéis de Belém som er «the real deal». Den smaker litt annerledes, uten at jeg kan si noe mer om hva som utgjør forskjellen.

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.

Manteigaria hevder å lage den beste pastéis de nata i Lisboa. Kaken koster 1 euro per stykk, og kan også kjøpes i rør med seks stykker.

 

Sykkelguiden skjenker Ginja i små glass

Xavier skjenker Ginja i shotglass til oss etter endt sykkeltur.

Så var det Ginja, eller også Ginginja som er kallenavnet, som er en portugisisk kirsebærlikør som drikkes i små shotglass – eller sjokoladekopper. Etter endt sykkeltur fikk vi et par glass – stående utenfor sykkelbutikken på fortauet. Det er visstnok helt dagligdags å ta en likørshot på denne måten.

Drar du til Lisboa, må du smake både eggekremkake og kirsebærlikør. Avtale?

Jeg vil varmt anbefale en tur på elsykkel i Lisboa. Du får se mange av de mest kjente turistattaksjonene, og du får se og høre om byen på en litt annen måte enn om du er med på en større rundtur med buss og en proff guide.

I neste innlegg skal jeg fortelle om dagsturen vår til Cabo da Roca, Sintra, Pena-palasset og Cascais – steder som hører med til enhver Lisboa-tur. Håper du følger med på turen!

 

Ingen kommentarer til Sommerferie i herlige Lisboa

You might also like...

Se og gjøre i Lucca? Her er seks reisetips

Bli Gosolo gjesteblogger

Type on the field below and hit Enter/Return to search