Gosoloreiser

Gosoloreiser

Tips og inspirasjon for deg som elsker å reise!

Forfatter: Liv Bente Tiedemann

Se og gjøre i Lucca? Her er seks reisetips

For å hjelpe deg med å planlegge din neste italienske drømmereise skal jeg gi deg noen forslag til hva du kan se og gjøre i Lucca. Jeg har vært i…

For å hjelpe deg med å planlegge din neste italienske drømmereise skal jeg gi deg noen forslag til hva du kan se og gjøre i Lucca.

Piazza

Jeg har vært i Italia flere ganger, fra Taormina på Sicilia i sør til Verona og Bergamo i nord, og blir like sjarmert hver gang. Det er noe spesielt med Italia og italienerne. For ikke snakke om den gode maten og vinen…

Tre venninner med store smil

Sommeren 2017 gikk turen til et sted midt i landet, Lucca i Toscana, sammen med to gode venninner. Ingen av oss hadde vært der før, men vi hadde hørt mye bra om Toscana, og spesielt Lucca.

Vi gledet oss veldig og kunne knapt sitte i ro da flyet landet på flyplassen i Pisa en deilig mild juni-kveld.

Tips 1: Bo sentralt i leilighet

Istedenfor å booke oss inn hotell, fant vi en hyggelig leilighet på Airbnb. Den hadde to soverom og to bad, åpen stue- og kjøkkenløsning og balkong. Det med balkong var viktig for oss, for da kunne vi nyte sola iallfall om morgenen og ettermiddagen når vi ikke var ute på oppdagelsesferd.

Italiensk pizzaBeliggenheten var også viktig, og leiligheten lå knapt fem minutter fra jernbanestasjonen og bymuren (med gamlebyen innenfor). Perfekt!

Husverten vår Enrico tipset oss også om en pizzarestaurant med take-away nede i gata som, ifølge ham, hadde byens beste pizza. Vi testet den flere ganger og kan skrive under på at det smakte skikkelig godt ?

Tips 2: Sykkeltur på bymuren

Bare så det er sagt: Lucca er ikke akkurat en perfekt sykkelby. De koselige gatene er trange og smale og det myldrer av folk overalt. Likevel anbefaler jeg deg å ta en sykkeltur – oppå den fire kilometer lange bymuren, vel å merke. Muren er bredere enn du tror, så det er nok av plass for både gående og syklende. Bilkjøring er ikke tillatt på muren.

Trenger du en pause fra tråkkingen, kan du slå deg ned på gresset og slappe av eller ha en piknik med toskanske delikatesser og vin. Eller du kan stille deg opp ved muren og skue utover byen; her har du god utsikt til både den gamle og den nye delen.

Du får leid sykler overalt i Lucca. Siden vi var tre personer, leide vi en firemannssykkel med ratt og soltak for en time.

Tips 3: Nyt utsikten fra byens høyeste tårn

Fantastisk utsikt over Lucca fra toppen av Guignini-tårnetTorre Guignini er et av få gjenværende tårn innenfor bymurene i Lucca. Det ble bygget på 1300-tallet – veldig gammelt, altså – av en velstående italiensk familie, og på toppen er det en minihage med (ekte) eiketrær. Tårnet er 40 meter høyt, og det er mange bratte trapper å gå opp. Jo nærmere toppen du kommer, desto trangere og smalere blir trappegangene. Mot slutten klatrer du nærmest opp en stige. Så hvis du har litt klaustrofobi, bør du kanskje stå over dette besøket.

Kommer du deg helt opp, er belønningen en helt slående vakker utsikt over byen og det toskanske landskapet! Rundt deg på alle kanter ser du ned på bygater og røde hustak, og noen skogkledte topper lenger borte. Italiensk sjarm på sitt beste 🙂

Tips 4: Besøk en vingård

Det er mer enn nok å både se og gjøre i Lucca, likevel bestemte vi oss for å besøke en vingård litt utenfor byen. For vi kunne da ikke være i Toscana, Italia uten å smake den gode lokale vinen? Etter litt research falt valget på familiedrevne Tenuta del Buonamico, hvor vi bestilte vinsmaking, omvisning og lunsj for bare 33 euro per snute. Vingården ligger i Montecarlo et par mil fra Lucca, og vi tok taxi fra jernbanestasjonen.

Da vi kom frem, ble vi møtt av en stor gruppe støyende amerikanere som (heldigvis) var i ferd med å avslutte omvisningen sin. Vi havnet isteden sammen med en canadisk dame og hennes niese. Vi fant virkelig tonen og det ble en dag fylt av gode viner, deilig italiensk småretter, blant annet ost, spekeskinke og bruschetta, og mye latter. Og stemningen steg  etter hver som vi bestilte mer vin til bordet ?

Buonamico-gården ble grunnlagt på 1960-tallet og er i dag en av de ledende vinprodusentene i området. De grønne, landlige omgivelsene rundt gården er vakre og fredfylte, og jeg anbefaler veldig et besøk.

Det er ikke så lett å komme seg dit med offentlig transport, så det kan være lurt å avtale kjøring og henting med taxi. Det gjorde vi, og på vei hjem tok taxisjåføren oss med til landsbyen Montecarlo hvor han spanderte en deilig sterk espresso på oss. Mulig han syntes at vi trengte det etter tre timer på vingården…

Tips 5: Gå på Puccini-konsert

Statue av PucciniI Lucca er det ett navn du fort legger merke til: Puccini, eller Giacomo Puccini. Den italienske komponisten som står bak de verdenskjente operaene «La Bohème», «Madama Butterfly» og «Tosca». Grunnen er at Puccini ble født i Lucca, og rundt omkring i byen ser du gater, plasser og statuer med hans navn.

Hver kveld året rundt hylles han med operakonserter i San Giovanni-kirken, og siden vi kjenner iallfall noe av musikken, kjøpte vi billetter (ca. 18 euro) til en kveldskonsert. Det ble en time fylt med mye vakker musikk. Er du ingen stor operafan, tror jeg likevel du vil synes at dette er en fin opplevelse.

Tips 6: Spis på Luccas eldste restaurant

Vi hadde hørt om Buca di Sant Antonio, men visste ikke helt om det var bryet verdt å finne veien til Luccas eldste restaurant. Vi hadde sett bilder fra restauranten, som skal ha eksistert fra 1782 om ikke lenger, med alvorlige mannlige servitører, hvite duker og en masse kobberkasseroller og annet kjøkkenutstyr som henger fra taket og samler støv. Kunne maten der være noe å skryte av?

Vel, etter en lang dag med shopping gikk vi tilfeldigvis forbi og tenkte vi skulle prøve lykken. Vi ramlet inn den tunge døra, fullastet med bæreposer, svette i panna og kledd i den typiske turistshortsen. Vel inne ble vi tatt imot med store gjestfrie smil og vi følte oss umiddelbart hjemme. Og servitøren vår må ha vært den blideste mannen jeg noen gang har møtt. For en herlig fyr!

Menyen fristet med alt mulig godt fra det italienske kjøkken, fra pasta og risotto til carpaccio og biff. Vi var sultne og tørste og kastet oss over brødet og appetizeren som ble satt på bordet. Jeg bestilte en pastarett som smakte helt himmelsk!

Mye mer å se og gjøre i Lucca!

Hvis du planlegger en tur til Lucca, håper jeg at du lot deg inspirere til å prøve noen av disse tipsene. Eller så er det mye annet å finne på i den sjarmerende italienske byen. Her er plenty av hyggelige spisesteder, bra shopping og fine piazzaer.

Har du spørsmål om Lucca, kan du sende meg en melding

Piazza

7 kommentarer til Se og gjøre i Lucca? Her er seks reisetips

Gøteborg – din nærmeste storby i utlandet

Bor du i Oslo-området, er Gøteborg bare en svipptur unna med bil, buss eller tog. Og byen med sine nær 600.000 innbyggere har plenty av spennende spisesteder, shopping og aktiviteter….

Bor du i Oslo-området, er Gøteborg bare en svipptur unna med bil, buss eller tog. Og byen med sine nær 600.000 innbyggere har plenty av spennende spisesteder, shopping og aktiviteter. Med andre ord, ganske perfekt for en helgetur.

Hilde og jeg smiler foran Dorsia Hotel & Restaurant

Hilde og jeg feiret nyttår i Gøteborg.

Jeg skal ikke ta for meg alt Gøteborg har å by på, for jeg kjenner ikke byen godt. Sammen med Gosolo-partner Hilde tilbrakte jeg nyttårshelgen der, og som i Norge holder mange steder stengt iallfall noen av disse dagene. Likevel sitter vi igjen med mange fine opplevelser. Og stor lyst til dra tilbake for å se mer.

Afternoon tea i Gøteborg

Vi sjekket inn på Comfort Hotel Gøteborg lille nyttårsaften. Etter å ha dumpet kofferten på rommet satte vi straks kursen ut igjen mot Dorsia Hotel & Restaurant, hvor vi hadde bestilt bord klokken 15.00. På veien stoppet vi innom Artilleriet – et mekka for alle som er opptatt av interiør, design, mote og god kaffe (Da Matteo). Det ble ingen handel på oss denne dagen, men det var mye som fristet.

Døråpning med gardiner på Dorsia Hotel i Gøteborg

Når du går gjennom dørene på Dorsia, er det som å stige inn i en annen tid. På en måte stemmer det godt, for hotellet som åpnet i 2012 er innredet i 1920-tallsstil. Her råder en gjennomført elegant maksimalisme med løyelsgardiner, gulldekor, blomster, vakre skulpturer, malerier og antikviteter, tunge møbler og krystallkroner i taket.

Røde vegger, et maleriet med en naken kvinne og to champagneflasker på Dorsia

Vi bestilte Afternoon Tea supplert med rosa champagne. Vi håpet på velfylte fat, og det fikk vi. Utvalget av te var riktignok litt skuffende, med bare to slag å velge mellom, men det var til gjengjeld tre etasjer med finger-sandwicher,  mini-paier, kjeks, kaker, dessertsjokolader, fudge og mye mer.

Etasjefat med kaker, kjeks og smørbrød og et glass rosa champagne

Bord med stoler på Dorsia

Julestemning på Liseberg

Resten av ettermiddagen fikk vi en siste smak av jul på Liseberg, hvor lille nyttårsaften er siste åpningsdag for året. Vi droppet karusellene, og ruslet i stedet rundt og hørte skrikene fra alle andre som ble slengt rundt høyt der oppe i luften. Vi snuste inn lukten av candyfloss, popcorn og åpen ild, kikket på designervarer og fikk med oss siste del av julens isshow. Veldig fint var det.

Julelys i trær på Liseberg i Gøteborg

Hilde sitter og smiler foran en snømann på Liseberg i Gøteborg

Til kvelds gikk vi for en hamburger på et av de meste populære burgerstedene i Gøteborg: The Barn. En saftig burger med fries blir sjelden feil, og vi var veldig godt fornøyd med valget.

På dagen nyttårsaften ruslet vi rundt i sjarmerende Haga, en bydel med gamle trehus, små butikker og koselige kafeer. Vi tok en kaffe og lot oss friste til å smake på noen av de mange godsakene i disken hos Le Petit Café. Det var fullt hus, så det var tydelig at dette var et populært sted. Her er det også mulig å spise frokost fra en buffet med mange fristelser, og de holder åpent fra 08.00 til 20.00 hver dag.

Eieren av Le Petit Cafe i Haga i Gøteborg strekker seg mot alle kakene på disken

Nyttårsmiddag på «bordell»

Nyttårsmiddagen inntok vi på Puta Madre, en meksikansk restaurant i ekte bordellstil. Interiøret var overhodet ikke så lugubert som man kanskje kunne tro, faktisk minnet det om stilige Dorsia. Vi hadde forhåndsbestilt nyttårsmenyen med drikkepakke. De to første rettene var vi litt skeptiske til, siden ingen av oss er særlig begeistret for verken østers eller biff tartar. Men siden resten av menyen så veldig fristende ut, tok vi sjansen, og vi endte opp med å spise hver smitt og smule av de fem rettene. Nydelige smaker!

Etter maten tok vi et par gode drinker i baren, hvor spesialiteten naturlig nok er tequila, før vi gikk tilbake til hotellets takterrasse for å skåle det nye året inn.

Et siste tips: Palmhuset i Trägårdsföreningen. Mye var stengt første nyttårsdag, men det vakre viktorianske glasshuset holdt åpent. Palmhuset er som en stille oase midt i Gøteborg sentrum med alskens eksotiske blomster, palmer og grønne vekster fra alle verdenshjørner. Etter hvert som vi beveget oss rundt i bygningen, ble rommene stadig varmere, tilpasset plantenes behov for temperatur og luftfuktighet.

Gøteborg er ikke langt fra Drammen, og vi har bestemt oss for å dra dit oftere. Byen ga oss uten tvil en inspirerende, avslappende og fredfull start på det nye året.

Ingen kommentarer til Gøteborg – din nærmeste storby i utlandet

På dagstur til Sintra og eventyrslottet Pena

Pena-palasset ligger på toppen av Sintra-fjellet, nærmest som et eventyrslott, omgitt av tett skog og duftende hager. Det er vel ikke uten grunn at det kalles et «Disneyland for voksne». …

Pena-palasset ligger på toppen av Sintra-fjellet, nærmest som et eventyrslott, omgitt av tett skog og duftende hager. Det er vel ikke uten grunn at det kalles et «Disneyland for voksne».  Vi var skjønt enige om at dette måtte vi se på nært hold, til tross for alle advarsler om masseturisme, trengsel og lange køer om sommeren.

Pena-palassetFra Lisboa kan du enkelt ta deg til Sintra med buss, tog eller bil, eller melde deg på en arrangert tur. Med bil tar kjøreturen rundt 40 minutter, avhengig av trafikken.

Vi valgte å bestille en privat guide/sjåfør gjennom turoperatøren Lisbon on Wheels. Vi betalte 730 kroner per person, og prisen inkluderte en rundreise til Cascais, Cabo da Roca, Djevelens munn, Sintra og Pena-palasset. I tillegg besøkte vi en vingård hvor vi fikk omvisning og vinsmaking.

Turen startet med eggekremkake

Guiden vår José hentet oss kl.09 om morgenen. På vei gjennom Lisboa pekte han ut attraksjoner som vi passerte, og da vi kom til Belém hvor det kjente tårnet ligger, stoppet han. – Dere må gå inn og kjøpe pastéis de Belém. Kjøp et rør med seks kaker, kommanderte han med et smil. – Det er de beste som fins og ekte vare!

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.Irene og jeg hoppet ut og gjorde som han sa. Vel tilbake i bilen, delte vi ut de rykende varme eggekremkakene med et dryss av kanel og melis på. Selv om vi akkurat hadde spist frokost, smakte det smakte veldig godt. Om de var bedre enn pastéis de nata som vi fikk dagen før? Ja, kanskje.

Dessverre ble vi så oppslukt av kakespisingen at vi glemte å ta bilder, men på bildet kan du se «konkurrenten», pastéis de nata.

Badeby og djevelgrotte

Neste stopp var badebyen Cascais, som er et veldig populært sted for surfere. Og vi skjønte fort hvorfor, for det blåste godt der vi sto og skuet utover Atlanterhavet.

Guiden José står ved havna i Cascias sammen med fire damer

Cascais var i sin tid boltreplass for adelsfolk og er i dag en by med 20.000 innbyggere – i hele storkommunen er det i overkant av 200.000. I helgene reiser mange fra Lisboa til Cascais, og nabobyen Estoril, for å bade og tilbringe dagen på stranden. Togturen tar 40 minutter og koster ca. 20 kroner.

Fra Cascais dro vi til en kjent klippeformasjon, eller grotte, som kalles Djevelens munn (Boca do inferno). Man kan ta seg ned til grotten på begge sider, og det er også fine turmuligheter i dette området. Ellers har grotten fint lite med djevelen å gjøre.Djevelens munn er en klippeformasjon formet som grotter

Fem damer står ved grotten Djevelens munn

Frisk bris og vel så det!

Tre venninner smiler og ler mot kamera i vinden med en hvit bygning med tårn i bakgrunnen

Håret blåser i vinden på to damerJosé kjørte oss videre langs kysten til Cabo da Roca, som er det vestligste punktet på fastlands-Europa. Om det blåste mye i Cascais, gjaldt det å holde seg enda bedre fast ute på denne klippen!

Vi bega oss ut til utsiktspunktet og tok noen bilder, men kom oss snart tilbake til bilen igjen. Lettere forblåste og kalde.

Vinsmaking i Colares

En kvinne skjenker rødvin mens en mann står og ser på i bakgrunnenEtter noen minutters kjøring var vi fremme på en liten vingård i Colares. Vi ble fortalt at druene her dyrkes på sandstranden, at de driver vinproduksjon i svært liten skala og at det meste foregår manuelt. Under besøket vårt så vi en av medarbeiderne som sto og limte etiketter på vinflaskene.

Vi smattet og smakte oss gjennom tre forskjellige viner, og fant våre favoritter. Jeg kjøpte med en 5-liters kartong rosévin til kun 7,80 euro, og jeg skal si den fikk bein å gå på de neste feriedagene våre i Lisboa. ?

Vintønner i en vinkjeller i Colares

Lunsj og Ginja i sjokoladekopp i Sintra

Så var vi endelig på vei oppover mot Sintra. Byen er et populært turistmål som står på UNESCOs verdensarvliste. Etter en velsmakende lunsj på et spisested som José anbefalte, Cafe Paris, tok vi en rusletur i den koselige byen.

Vi rakk også å prøve den portugisiske kirsebærlikøren ginja i sjokoladekopp, også det på anbefaling fra guiden vår. Først helte vi ned likøren og så tygget vi i oss sjokoladen. Det var litt som å spise sjokoladekonfekt fylt med likør. Snadder, altså! Egentlig var vi litt i tvil om dette med sjokoladekoppen var en aldri så liten turistgimmick, men vi ble forsikret om at også portugisere drikker ginjaen sin enten i shotlgass eller i en liten sjokoladekopp.

Om du har lyst til å smake ginja, anbefaler vi et besøk i butikken Bar do Binho – The House of Port i Sintra.

Folk går gjennom den gønne og frodige hagen på vei til Pena-palasset

Siden Pena-palasset ligger et lite stykke unna sentrum, kom José og hentet og kjørte oss (nesten) opp. Det er ikke lov å kjøre helt frem, så de siste minuttene opp til slottet gikk vi til fots.

Det var en fin liten tur gjennom slottsparken, eller -skogen er vel mer riktig å si. Mellom de eldgamle, høye trærne, som alle er blitt hentet dit av kong Ferdinand II, kunne vi av og til skimte eventyrslottet der oppe på en høyde. Vi kunne se deler av et rødt tårn og en blå kuppel og gledet oss til å se resten!

Gløtt av sol over Pena-palasset

Vel oppe var det ikke så ille som fryktet, rent turistmessig. Jo, det var litt kø, men det gikk raskt unna. José ble med oss inn i palasset og var en kunnskapsrik guide. Han fortalte oss om de vakre utsmykningene, møblene og lysekronene samt arkitekturen som er noe helt for seg selv.

Det var slottsherren, kong Ferdinand II, som på 1800-tallet leide den uerfarne tyske arkitekten baron Wilhelm Ludwig von Eschwege til å bygge Pena-palasset. Slottet er siden blitt ombygd en rekke ganger og er derfor en blanding av mange stilarter.

Utsikten fra slottet er enestående vakker. Heldigvis for oss lettet disen som hadde fulgt oss mesteparten av dagen, og sola tittet så vidt frem da vi vandret rundt på muren og nøt panoramautsikten.

Storslått utsikt fra Pena-Palasset
Pena slott var absolutt dagens høydepunkt for oss, og vi var godt fornøyde og fulle av inntrykk på vei tilbake til Lisboa og leiligheten «vår» i Alfama.

Fem kvinner holder på kjolen i et tårn i Pena-palasset

Les også om vår tur på elsykkel i Lisboa

 

Ingen kommentarer til På dagstur til Sintra og eventyrslottet Pena

Sommerferie i herlige Lisboa

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert…

Hilde og Liv Bente smiler mot kameraet i bydelen Alfama.

Her står jeg sammen med Hilde i Alfama.

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert ok, men hva skal du finne på der i så mange dager? Da må jeg bare si at sjelden har jeg hatt en så fin og opplevelsesrik sommer. Og så var det jo ikke sånn at vi tråkket rundt i byen hele tiden; vi er jo såpass nysgjerrige at vi måtte se noen andre steder også.

Fra utsiktpunktet i Alfama ser du utover hustakene og mot elven Tejo.

Fra et av utsiktspunktene i Alfama ser du elven Tejo flyte stille forbi.

 

Ferien tilbrakte jeg sammen med min gode venninne og Gosolo-partner Hilde og noen andre venninner, inkludert Hildes tante Torun. Ingen av oss hadde vært i Lisboa før, ei heller i Portugal, men under planleggingen av turen hørte vi bare positive ting. Jo nærmere avreisen kom, desto mer gledet vi oss til å komme i gang med ferien!

Leilighet med sjel i Alfama

Selv om det er behagelig å bo på hotell, valgte vi å se etter en leilighet på Airbnb. Det er noe med den friheten du får ved å ha «ditt eget» sted. Vi liker å gå på oppdagelsesferd i i matvarehyllene og ta med noe godt hjem. Og etter X antall dager på (hotell)restaurant, vet vi av erfaring at det er lett å gå lei. Da er det godt å kunne mekke noe enkelt på sitt eget kjøkken, enten det er til frokost eller kvelds.

Valget falt på en stor og fin leilighet i den gamle bydelen Alfama. Den hadde tre soverom og to bad, fullt utstyrt kjøkken og en fin uteplass med skygge. Vi slo til – og angret ikke på det.

En grønn sofa står midt i stua.

Den grønne sofaen passet perfekt inn i Airbnb-leiligheten vår.

 

Stille kveld utenfor leiligheten i alfama.

Det var stille og rolig i gata da vi ankom til leiligheten vår i Alfama en sen tirsdag kveld.

 

28-trikken i Lisboa.

28-trikken er en populær turistattraksjon i Lisboa. I løpet av turen på ca 50 minutter får du sett veldig mye av byen.

Vi hadde arrangert henting på flyplassen siden vi landet ved 22-tiden på kvelden, og kjøreturen til leiligheten tok bare 15-20 minutter. Det skulle vise seg at vi bodde veldig sentralt i Lisboa, med flere turistattraksjoner og et av byens flotteste utkikkspunkter rett utenfor døra. Like kort vei var det til (suvenir)kiosken, matbutikken, konditoriet og flere restauranter, med og uten fado. Og hele dagen gikk tuk-tuker, taxier og den berømte 28-trikken i skytteltrafikk i gatene.

Selv om det var folksomt og ofte tilløp til trafikkork i nabolaget, hadde vi det stille og fredelig i leiligheten vår i 2. etasje. På dagtid var vi jo stort sett ute selv, og det eneste som forstyrret nattesøvnen, var en fugl av ukjent art som likte å skrike av full hals. (Ørepropper er en fin ting.)

Bougainvillea-busk

Nabolaget vårt i Alfama må sies å være svært vakkert.

 

Lisboa rundt på elsykkel

Lisboa-ferien ble innholdsrik og spennende, og vi var med på opplevelser som vi kommer til å huske resten av livet. Jeg har lyst til å dele mest mulig med dere, og starter like gjerne med det vi gjorde den første dagen: guidet bytur på elsykkel.

Praca do Comercio

Torgplassen Praça do Comércio er populært møtested for guidete turer, og det var her vi møtte vår guide, Xavier Martins. Det var også her det var stor folkefest når fotball-VM ble vist på storskjerm.

 

Jeg har ikke noe imot hop on, hop off-busser, altså, men jeg liker godt å sykle og synes at jeg kommer tettere på både folk og steder når jeg sitter på sykkelsetet. Elsykkel hørtes dessuten veldig forlokkende ut fremfor vanlig tråsykkel ettersom Lisboa er en by med mange bakker (syv høyder). Vi booket rundturen med sykkelguide Xavier via Airbnb Opplevelser. Foruten oss tre norske var det med et par fra Australia, som også var i Lisboa for første gang. Vi ble utstyrt med hjelmer og fikk en kjapp innføring i hvordan sykkelen fungerte før vi la i vei.

Her er sykkelgruppen samlet utenfor parlamentet i Lisboa.

 

Streetart

Xavier tok oss gjennom fadoens fødested, bydelen Mouraria, hvor bilder av de store stjernene er malt på husveggene.

 

Tre venninner på tur.

Det var godt å ta av seg hjelmen når vi stoppet for å ta bilder. F.v. Irene, Liv Bente og Hilde.

Rundtur med livet som innsats?

Xavier var en kunnskapsrik og artig kar som hadde levd livet, ifølge ham selv. Han ledet an opp og ned bakker, gjennom trange smug og trafikkerte gater og rundkjøringer. Ringeklokka på sykkelen var god å ha der vi svingte oss mellom bilister og fotgjengere på brosteinsgatene. Ved turistattraksjoner og kjente bygninger og steder stanset han og fortalte oss historiske og nyere fakta – og noen myter. Vi kunne stoppe og ta bilder hvor som helst og når som helst.

På elsykkelen gikk det lekende lett å ta seg gjennom byen, men iblant var det litt med livet som innsats på grunn av den tette trafikken. Men uredde som vi er, hadde vi det veldig gøy og følte at vi virkelig fikk god oversikt over byen. Likevel var det først noen dager senere, når vi var bli enda mer kjent med Lisboa, at vi skjønte hvor mye Xavier faktisk hadde vist oss.

Inngangspartiet til Rossio jernbanestasjon

Den imponerende Rossio-stasjonen er designet av José Luís Monteiro og ble innviet i 1890.

 

Pastéis de nata og Ginja

På sykkelturen var det to spesielle ting Xavier introduserte oss for: pastéis de nata og Ginja. Førstnevnte er en liten kake med eggekrem som du drysser kanel og melis på. Den skal spises rykende varm rett fra stekeovnen. Farlig godt!

Når det er sagt, så er det visstnok pastéis de Belém som er «the real deal». Den smaker litt annerledes, uten at jeg kan si noe mer om hva som utgjør forskjellen.

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.

Manteigaria hevder å lage den beste pastéis de nata i Lisboa. Kaken koster 1 euro per stykk, og kan også kjøpes i rør med seks stykker.

 

Sykkelguiden skjenker Ginja i små glass

Xavier skjenker Ginja i shotglass til oss etter endt sykkeltur.

Så var det Ginja, eller også Ginginja som er kallenavnet, som er en portugisisk kirsebærlikør som drikkes i små shotglass – eller sjokoladekopper. Etter endt sykkeltur fikk vi et par glass – stående utenfor sykkelbutikken på fortauet. Det er visstnok helt dagligdags å ta en likørshot på denne måten.

Drar du til Lisboa, må du smake både eggekremkake og kirsebærlikør. Avtale?

Jeg vil varmt anbefale en tur på elsykkel i Lisboa. Du får se mange av de mest kjente turistattaksjonene, og du får se og høre om byen på en litt annen måte enn om du er med på en større rundtur med buss og en proff guide.

I neste innlegg skal jeg fortelle om dagsturen vår til Cabo da Roca, Sintra, Pena-palasset og Cascais – steder som hører med til enhver Lisboa-tur. Håper du følger med på turen!

 

Ingen kommentarer til Sommerferie i herlige Lisboa

Mattips til London-turen

Jeg har akkurat kommet hjem fra noen deilige påskedager i London med hyggelige opplevelser, shopping og mye god mat og drikke. For en foodie som meg er gode matopplevelser alfa…

Jeg har akkurat kommet hjem fra noen deilige påskedager i London med hyggelige opplevelser, shopping og mye god mat og drikke. For en foodie som meg er gode matopplevelser alfa og omega når jeg er på tur. Jeg har noen favoritter som jeg ofte vender tilbake til, men jeg liker også å teste nye steder. Og nettopp det har jeg gjort denne gang. Kanskje har jeg fått en ny favoritt eller to, og jeg tror at noen av dem også vil falle i smak hos deg.

Frokoststeder på Piccadilly

Ofte når jeg er i London, spiser jeg frokost på Prêt à Manger. Det er så enkelt og greit. Men denne gangen ville jeg gjøre det litt annerledes og bestemte meg for å prøve et par spisesteder nær hotellet jeg bodde på i Jermyn Street i Mayfair-området.

Nydelig mat på Richoux, hvor jeg fikk prøve eggs benedict for første gang.

Richoux åpnet i 1909 og kjeden har i dag restauranter i London, i tillegg til Oman, Qatar og Saudi-Arabia. Hvis du ønsker å spise frokost i rolige, stilfulle og elegante omgivelser – uten å betale i dyre dommer for det, er dette et veldig bra sted å starte dagen på.

Jeg lot meg friste til å bestille Eggs Benedict, noe jeg aldri hadde spist før, og det smakte kjempegodt (som du sikkert vet) 🙂

Caffè Concerto ligger noen få meter fra Richoux på Piccadilly, og her er frokostutvalget enda bedre. Selv om dette er en nyere restaurantkjede som ble startet på 1990-tallet, er stilen den samme – elegant med store lysekroner i taket og rødt skinninteriør. Denne gang ble det toast med italiensk skinke og ost på meg, mens min reisevenninne Mariann spiste omelett.

Caffe Concerto

CAFFE CONCERTO: Mariann var godt fornøyd med valget av frokostrestaurant på Piccadilly.

Lunsj med utsikt fra 37. etasje

I Sky Garden (ikke langt fra St. Paul-katedralen) finner du to barer, to restauranter og Londons høyest beliggende offentlige hage – innendørs. Vi spiste lunsj (Chicken Kiev og andeburger med speilegg og chips) på Darwin Brasserie i 37. etasje (eller 36th floor på britisk) og hadde en fantastisk utsikt til Themsen og The Shard. Litt synd at vi var der på en våt og regntung dag, men det var likevel en flott opplevelse. Super service, nydelig mat og god atmosfære – mer kan vi ikke be om.

NB! Du bør bestille bord på forhånd, for her er det vanligvis veldig fullt.

Det er også mulig å besøke Sky Garden bare for å nyte den fantastiske 360-graders utsikten og ta en kaffe eller en drink i baren. Men da må du bestille billett på forhånd på nettet. Det er gratis inngang, og du kan bestemme dag og klokkeslett selv.

Fantastisk utsikt over Themsen, The Shard og resten av London fra Darwin Brasserie i Sky Garden

Høy showfaktor på Quaglino’s

Quaglino'sJeg var på Quaglino’s en gang for cirka 10 år siden, og husker at jeg fikk en skikkelig wow-følelse da jeg sto øverst i trappen og så ned mot den imponerende spisesalen. Siden den gang er restauranten pusset opp for 3 millioner pund – og wow-følelsen ble ikke mindre nå. Interiøret er virkelig glamorøst og stilig uten at det blir for stivt.

Da vi ankom ved 20.30-tiden onsdag kveld, var stemningen allerede på topp. Selv om vi var der for å spise god mat, var det midt i blinken for oss å bli plassert på et bord så nær scenen du kunne komme. Den frodige dama som sto for kveldens underholdning, kunne virkelig synge!

I løpet av kvelden ble vi vartet opp etter alle kunstens regler av flere servitører, og portugisiske Fabio ga oss til og med noen gode tips til vår kommende sommerferie i Lisboa. Sånt liker vi 🙂

Quaglino’s ble for øvrig åpnet i 1929, og da dronning Elizabeth besøkte stedet på 1950-tallet, var hun den første britiske monark som spiste på en offentlig restaurant. Etterpå skal flere i den britiske kongefamilien ha hatt fast bord der.

Quaglino's

Indisk mat på Bombay Bustle

Bombay BustleBombay Bustle er en ny indisk restaurant som åpnet i november 2017. Den ligger i Mayfair og er søsterrestauranten til Jamavar, som har Michelin-stjerne.

Interiøret i Bombay Bustle er enkelt og moderne med et «gammelt» preg ettersom det er inspirert av indiske togvogner. Restauranten har to etasjer og en hyggelig liten bar.

På menyen er det et stort utvalg småretter og tandoori-, karri- og biryani-hovedretter. Vi delte en spicy reke-tallerken før vi fikk hovedrettene våre som var en lam biryani og lammekarri. Nydelig alt sammen! Vi drakk også en frisk og god cocktail som het Seven Islands – den hadde innslag av ingefær og var pyntet med en vakker blomst.

Til tross for at restauranten ligger i et fancy område av London, er prisene veldig bra; hovedrettene ligger på mellom 14 og 20 pund.

Japansk kokke-show

Teppanyaki-restauranten Benihana er stedet for deg som vil ha det litt moro når du er ute og spiser. Hvert bord har sin egen kokk som står og forteller vitser og trikser med skarpe kniver, flammer og mat samtidig som han steker og braser kjøtt, skalldyr og grønnsaker.

Når du bestiller en hovedrett, får du med løksuppe, salat, en forrett og to sauser. Vi ble sjarmert av både kokken og maten og storkoste oss. Og vi skjønner godt at dette stedet er populært blant barnefamilier.

Et lite obs: Siden det kommer mye røyk og os fra stekeplaten, er dette neppe stedet for deg som har astma eller lignende problemer.

Benihana

Flere steder med god mat…

Bill's

Nydelig fisk på Bill’s, som er et supert sted å stikke innom til lunsj.

Ingen kommentarer til Mattips til London-turen

Dra på dagstur til fjellperlen Vejer de la Frontera

Vejer de la Frontera – som bare kalles Vejer – er kanskje en av de aller vakreste hvitvaskede landsbyene i Spania. Byen ligger 45 minutters kjøring fra Cadiz på 200…

Vejer de la Frontera – som bare kalles Vejer – er kanskje en av de aller vakreste hvitvaskede landsbyene i Spania. Byen ligger 45 minutters kjøring fra Cadiz på 200 meter over havet og er et fint sted å utforske hvis du vil ha en pause fra stranda en dag.

Vi bodde i gamlebyen i Marbella noen dager, før vi dro til Cadiz, videre til Vejer de la Frontera og deretter fantastiske Sevilla. Dette var en mini-roadtrip  som var helt stressfri og absolutt overkommelig å gjennomføre på en dag.

Hvite hus og trange gater

På veien oppover mot Vejer virker det nesten som den lille fjellandsbyen med drøyt 12.000 innbyggere svever i luften. Vel oppe ser du at de skjeve, hvite murhusene er bygget inn i gamle borgruiner. Mange av husene kunne trengt et nytt malingstrøk, men det er litt av sjarmen i denne byen.

Gatene er trange og snirkler og snor seg rundt som en labyrint. Vi skjønner godt hvorfor det er få biler som cruiser rundt her oppe. Og vi anbefaler at du gjør som oss og parkerer bilen ved ankomsten til byen. Hvis ikke kan du risikere å «kjøre deg fast» i en gate du ikke klarer å navigere deg ut fra igjen.

Plaza de España

Den beste måten å utforske byen på, er uansett til fots. Her er det mye som er verdt en nærmere titt, både spennende spesialbutikker, nydelige torg og flotte fontener samt trange smug og utkikkspunkt.

Torget Plaza de España er et samlingspunkt for store og små, og her passer det fint å slå seg ned på den vakre mosaikk-fontenen, spise en is og bare suge til seg den avslappende atmosfæren.

Severdigheter og prisbelønt hage

Det er også noen severdigheter som du bør sjekke ut, blant annet den gamle kirken Iglesia Parroquial del Divino Salvador, som er bygd oppå en moské, nonneklosteret og Casa del Mayorazgo. Sistnevnte er en gammel herskapsbolig fra 1700-tallet som ikke bare har en prisbelønt hage med 450 potteplanter (!), men også et tårn med panoramautsikt til Plaza de España og området rundt Vejer. Hvis døren står åpen, er det bare å gå inn. Det er gratis adgang, men besøkende oppfordres til å ta hensyn til familiene som bor der i dag.

Kvalitetsrestauranter

Vejer har et godt utvalg av hyggelige og bra restautanter og kafeer. Vi spiste lunsj på La Piccolina (bildet under) like ved torget og anbefaler den gjerne. Maten var enkel, men det veldig smakte godt.

En av byens beste restauranter ligger for øvrig i kjelleren til hotellet La Casa del Califa, som ligger på Plaza de España.

Hotell La Casa del Califa

Ingen kommentarer til Dra på dagstur til fjellperlen Vejer de la Frontera

24 timer i Sevilla – dette må du gjøre

Storslåtte bygninger, fascinerende historie og innbyggere med en god porsjon livsglede. Sevilla har en hel del å tilby tilreisende. Et kort opphold i denne byen og jeg var iallfall fortapt….

Storslåtte bygninger, fascinerende historie og innbyggere med en god porsjon livsglede. Sevilla har en hel del å tilby tilreisende. Et kort opphold i denne byen og jeg var iallfall fortapt. På en god måte. Her har du mine forslag til en innholdsrik dag i Spanias fjerde største by.

Hot in the city

Politihester i SevillaÅ besøke Sevilla i midten av juli, er ikke noe sjakktrekk. Den andalusiske hovedstaden ligger inne i landet og om sommeren kan det bli uutholdelig varmt. Jeg og Gosolo-partner Hilde møtte en dame som kunne fortelle at det ofte blir opp mot 50 varmegrader og at hun bare overlevde varmen ved å dusje mange ganger om dagen.

Sånne temperaturer er ikke noe for oss nordboere. Men nå skulle vi ikke være så lenge i Sevilla, så dette skulle komme oss gjennom.

Tips! Styr unna de varme sommermånedene og legg besøket til vår, høst eller vinter.

Kl. 10.00 Frokost

Vi prøver alltid å bo så sentralt som mulig når vi er på tur, så fra leiligheten var det bare et par hundre meter å gå til noen av byens største attraksjoner, spisesteder og shoppingområder. Etter en kjapp dusj om morgenen satte vi straks kursen mot nærmeste Starbucks for å få oss litt frokost.

Temperaturen var behagelig enn så lenge, og vi nøt å sitte ute og myse mot sola som skinte strålende over katedralen på den andre siden av trikkeskinnene. Politiet patruljerte de søvnige bygatene til hest.

Katedralen i Sevilla

Kl. 10.30 La Catedral de Sevilla

Katedralen i Sevilla er et virkelig storslått skue. Den er diger, faktisk verdens største katedral og verdens tredje største kirke. Den ble fullført tidlig på 1500-tallet og er gravstedet til Christofer Columbus (bildet t.h.).

Christofer Columbus ligger i en sarkofag i katedralen i Sevilla

Katedralen kan besøkes hver dag hele uka, og det koster 9 euro for en inngangsbillett. Hvis reisekassa di er litt slunken, kan du se kirken gratis på mandager mellom klokka 16.30 og 18.00.

Innenfor de store dørene ble vi nesten slått i bakken av all skjønnheten: de fargerike vindusmaleriene og ikke minst alt det glitrende gullet som skinte fra utsmykninger på tak og veggdekorasjoner. Vi var ikke alene om å knipse bilder, for å si det sånn.

Om du vil, kan du gå opp i det høye kirketårnet hvor du kan se utover hele byen.

Kl. 12.00 Plaza de España

En kort spasertur fra katedralen finner du den populære turistattraksjonen Plaza de España, som er rangert som nummer 1 på Tripadvisor. For oss var den store plassen med den halvsirkelformede bygningen nesten enda mer imponerende enn katedralen. Vakkert på en litt venetiansk måte med vann og broer, uten sammenligning for øvrig.

Plaza de Espana
Plaza de España ble bygget til  den ibero-amerikanske utstillingen i 1929 for å løfte fram Spanias teknologi og industri. Benkene rundt plassen representerer hver av Spanias 48 provinser.

Tips! Vær forsiktig hvis du har tenkt å sette deg på en benk. Flisene blir nemlig brennhete i solskinnet!

Vegger, søyler, benker og broer er dekorert med vakre keramikkfliser, og man kan leie båt og ro rundt på vannet. Det var så fint at vi kunne gått rundt der i timevis.

Plaza de Espana

Kl. 13.30 Det jødiske kvarter

Neste turistattraksjon lå også innen gåavstand, og på veien dit så vi at temperaturen hadde passert 30 hete grader.

Vi gikk gjennom den store parken og ut på den trafikkerte gaten, hvor vi satte kursen mot det gamle jødiske kvarter som ligger innenfor den gamle bymuren. Her snor de små, smale gatene seg mellom murbygningene, og rundt et hjørne her og en sving der åpner det seg torg og plasser. Noen av dem er nærmest bare små hager med appelsintrær, blomster, palmer eller fontener.

Hilde drikker rosevin i det jødiske kvarter

Etter å ha ruslet en stund kom vi frem til Plaza Doña Elvira, som skal være et av de vakreste torgene i Sevilla. Vi fant en hyggelig restaurant som lå i skyggen for appelsintrærne og hadde markiser med vanndusj (et must i sommervarme byer som Sevilla). Atmosfæren rundt torget var fredelig og avslappet; de store turisthordene hadde visst ikke funnet veien dit.

Vi koste oss med en lett salat og et glass forfriskende rosévin. Og vann, mye vann!

Kl. 15.30 Shopping

Etter lunsj var det på tide å sjekke ut shoppingmulighetene i byen. Midt i sentrum ligger de største shoppinggatene Sierpes og Tetuen som går parallelt med hverandre. Her finner du alt du trenger: klær, sko, keramikk, treningsutstyr, smykker, plakater og selvsagt en del suvenirer. I sidegatene ligger det også mange spennende butikker. Selvsagt finnes det også flere varemagasiner, som for eksempel spanske El Corte Inglés som har åpent fra 10 til 22 hver dag.

Det ble mest vindusshopping for vår del, for nå begynte vi å bli slitne i bena og klare for en forfriskende dusj. Temparaturen var kommet opp i 36 varmegrader.

Kl. 19.30 Moderne spansk tapas

For en gangs skyld hadde vi ikke bestemt oss for hvor vi skulle spise middag. Så vi vandret bare litt rundt for å se om noe kunne friste. Valget falt til slutt på El Pintón, en restaurant og bar som ligger et par-tre minutters gange fra katedralen. Vi falt litt for look’en på stedet og menyen som fristet med tapas med en moderne vri.

Vi bestilte ost til forrett og lammelår til hovedrett. Det smakte helt himmelsk! Den spanske cavaen var sprudlende god, servicen super og vi avsluttet måltidet med en deilig kaffe.

Kl. 21.30 Triana

Kveldsbilde av Guadalquivir-elven
Bar i TrianaMen vi kunne ikke gå hjem ennå. Vi hadde lyst til å se et av de mest fargerike områdene i Sevilla: Triana. Det er et tradisjonelt arbeiderklassestrøk som i dag er tettpakket av tapasbarer og har et yrende folkeliv, spesielt på kveldstid. Området ligger på venstre siden av Guadalquivir-elven, og for å komme dit måtte vi krysse broen Isabel II.

Det var ikke veldig folksomt da vi kom over på den andre siden, kanskje det rett og slett var for tidlig på kvelden. Vi satte oss iallfall på en hyggelig bar ved elven hvor vi tok et glass vin og nøt utsikten mot Torre del Oro og katedralen.

Kl. 23.00 Rooftop with a view

På vei hjem gikk vi forbi stilige Eme Catedral Hotel som fristet med rooftop-bar. En elegant og smilende vertinne tok oss med gjennom restauranten og opp i heisen, og vi ble ikke skuffet. Fra baren så vi rett mot den vakkert opplyste katedralen. Settingen var veldig romantisk, men det var heldigvis ikke bare forelskete par rundt oss – her var det grupper, vennepar og venninner som oss.

Vi bestilte en drink og var enige om at vi ikke kunne funnet et bedre sted å avslutte Sevilla-besøket vårt på.

Bar på takterrasse med utsikt mot katedralen

Ingen kommentarer til 24 timer i Sevilla – dette må du gjøre

Type on the field below and hit Enter/Return to search