Pena-palasset ligger på toppen av Sintra-fjellet, nærmest som et eventyrslott, omgitt av tett skog og duftende hager. Det er vel ikke uten grunn at det kalles et «Disneyland for voksne».  Vi var skjønt enige om at dette måtte vi se på nært hold, til tross for alle advarsler om masseturisme, trengsel og lange køer om sommeren.

Pena-palassetFra Lisboa kan du enkelt ta deg til Sintra med buss, tog eller bil, eller melde deg på en arrangert tur. Med bil tar kjøreturen rundt 40 minutter, avhengig av trafikken.

Vi valgte å bestille en privat guide/sjåfør gjennom turoperatøren Lisbon on Wheels. Vi betalte 730 kroner per person, og prisen inkluderte en rundreise til Cascais, Cabo da Roca, Djevelens munn, Sintra og Pena-palasset. I tillegg besøkte vi en vingård hvor vi fikk omvisning og vinsmaking.

Turen startet med eggekremkake

Guiden vår José hentet oss kl.09 om morgenen. På vei gjennom Lisboa pekte han ut attraksjoner som vi passerte, og da vi kom til Belém hvor det kjente tårnet ligger, stoppet han. – Dere må gå inn og kjøpe pastéis de Belém. Kjøp et rør med seks kaker, kommanderte han med et smil. – Det er de beste som fins og ekte vare!

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.Irene og jeg hoppet ut og gjorde som han sa. Vel tilbake i bilen, delte vi ut de rykende varme eggekremkakene med et dryss av kanel og melis på. Selv om vi akkurat hadde spist frokost, smakte det smakte veldig godt. Om de var bedre enn pastéis de nata som vi fikk dagen før? Ja, kanskje.

Dessverre ble vi så oppslukt av kakespisingen at vi glemte å ta bilder, men på bildet kan du se «konkurrenten», pastéis de nata.

Badeby og djevelgrotte

Neste stopp var badebyen Cascais, som er et veldig populært sted for surfere. Og vi skjønte fort hvorfor, for det blåste godt der vi sto og skuet utover Atlanterhavet.

Guiden José står ved havna i Cascias sammen med fire damer

Cascais var i sin tid boltreplass for adelsfolk og er i dag en by med 20.000 innbyggere – i hele storkommunen er det i overkant av 200.000. I helgene reiser mange fra Lisboa til Cascais, og nabobyen Estoril, for å bade og tilbringe dagen på stranden. Togturen tar 40 minutter og koster ca. 20 kroner.

Fra Cascais dro vi til en kjent klippeformasjon, eller grotte, som kalles Djevelens munn (Boca do inferno). Man kan ta seg ned til grotten på begge sider, og det er også fine turmuligheter i dette området. Ellers har grotten fint lite med djevelen å gjøre.Djevelens munn er en klippeformasjon formet som grotter

Fem damer står ved grotten Djevelens munn

Frisk bris og vel så det!

Tre venninner smiler og ler mot kamera i vinden med en hvit bygning med tårn i bakgrunnen

Håret blåser i vinden på to damerJosé kjørte oss videre langs kysten til Cabo da Roca, som er det vestligste punktet på fastlands-Europa. Om det blåste mye i Cascais, gjaldt det å holde seg enda bedre fast ute på denne klippen!

Vi bega oss ut til utsiktspunktet og tok noen bilder, men kom oss snart tilbake til bilen igjen. Lettere forblåste og kalde.

Vinsmaking i Colares

En kvinne skjenker rødvin mens en mann står og ser på i bakgrunnenEtter noen minutters kjøring var vi fremme på en liten vingård i Colares. Vi ble fortalt at druene her dyrkes på sandstranden, at de driver vinproduksjon i svært liten skala og at det meste foregår manuelt. Under besøket vårt så vi en av medarbeiderne som sto og limte etiketter på vinflaskene.

Vi smattet og smakte oss gjennom tre forskjellige viner, og fant våre favoritter. Jeg kjøpte med en 5-liters kartong rosévin til kun 7,80 euro, og jeg skal si den fikk bein å gå på de neste feriedagene våre i Lisboa. ?

Vintønner i en vinkjeller i Colares

Lunsj og Ginja i sjokoladekopp i Sintra

Så var vi endelig på vei oppover mot Sintra. Byen er et populært turistmål som står på UNESCOs verdensarvliste. Etter en velsmakende lunsj på et spisested som José anbefalte, Cafe Paris, tok vi en rusletur i den koselige byen.

Vi rakk også å prøve den portugisiske kirsebærlikøren ginja i sjokoladekopp, også det på anbefaling fra guiden vår. Først helte vi ned likøren og så tygget vi i oss sjokoladen. Det var litt som å spise sjokoladekonfekt fylt med likør. Snadder, altså! Egentlig var vi litt i tvil om dette med sjokoladekoppen var en aldri så liten turistgimmick, men vi ble forsikret om at også portugisere drikker ginjaen sin enten i shotlgass eller i en liten sjokoladekopp.

Om du har lyst til å smake ginja, anbefaler vi et besøk i butikken Bar do Binho – The House of Port i Sintra.

Folk går gjennom den gønne og frodige hagen på vei til Pena-palasset

Siden Pena-palasset ligger et lite stykke unna sentrum, kom José og hentet og kjørte oss (nesten) opp. Det er ikke lov å kjøre helt frem, så de siste minuttene opp til slottet gikk vi til fots.

Det var en fin liten tur gjennom slottsparken, eller -skogen er vel mer riktig å si. Mellom de eldgamle, høye trærne, som alle er blitt hentet dit av kong Ferdinand II, kunne vi av og til skimte eventyrslottet der oppe på en høyde. Vi kunne se deler av et rødt tårn og en blå kuppel og gledet oss til å se resten!

Gløtt av sol over Pena-palasset

Vel oppe var det ikke så ille som fryktet, rent turistmessig. Jo, det var litt kø, men det gikk raskt unna. José ble med oss inn i palasset og var en kunnskapsrik guide. Han fortalte oss om de vakre utsmykningene, møblene og lysekronene samt arkitekturen som er noe helt for seg selv.

Det var slottsherren, kong Ferdinand II, som på 1800-tallet leide den uerfarne tyske arkitekten baron Wilhelm Ludwig von Eschwege til å bygge Pena-palasset. Slottet er siden blitt ombygd en rekke ganger og er derfor en blanding av mange stilarter.

Utsikten fra slottet er enestående vakker. Heldigvis for oss lettet disen som hadde fulgt oss mesteparten av dagen, og sola tittet så vidt frem da vi vandret rundt på muren og nøt panoramautsikten.

Storslått utsikt fra Pena-Palasset
Pena slott var absolutt dagens høydepunkt for oss, og vi var godt fornøyde og fulle av inntrykk på vei tilbake til Lisboa og leiligheten «vår» i Alfama.

Fem kvinner holder på kjolen i et tårn i Pena-palasset

Les også om vår tur på elsykkel i Lisboa