Gosoloreiser

Gosoloreiser

Tips og inspirasjon for deg som elsker å reise!

Bli Gosolo gjesteblogger

Hvis du ikke har egen reiseblogg, har du nå muligheten til å bli gjesteblogger for Gosolo. Du kan skrive om opplevelsene dine og illustrere med morsomme bilder, og dele nyttige…

Som gjesteblogger for Gosolo kan du dele morsomme historier og bilder. Her ser du Liv Bente ved siden av en sovende dame i Bergamo.

Sånne fotoøyeblikk er gull! Liv Bente ved siden av en dame som tok seg en siesta i Bergamo, Italia.

Hvis du ikke har egen reiseblogg, har du nå muligheten til å bli gjesteblogger for Gosolo. Du kan skrive om opplevelsene dine og illustrere med morsomme bilder, og dele nyttige råd og tips med leserne.

I tillegg til denne bloggen er vi også på Facebook og Instagram. Du får ta over alle våre digitale kanaler så lenge reisen din varer.

Vi legger ikke lista så høyt, så du kommer langt med et mobilkamera og noen tips og gode historier.

Høres det spennende ut? Send oss en melding, da vel!

Ingen kommentarer til Bli Gosolo gjesteblogger

Vall de Pop, hellige kilder og kaninpaella

Jeg sitter ne’på terrassen og ser utover vinmarkene En solskinnsdag i ferien min … Jeg titter på sykkelmenn, jeg har solbriller på Så ingen riktig ser hvor jeg ser ……

Jeg sitter ne’på terrassen og ser utover vinmarkene
En solskinnsdag i ferien min …
Jeg titter på sykkelmenn, jeg har solbriller på
Så ingen riktig ser hvor jeg ser …

Fritt etter Postgirobyggets «En solskinnsdag», så hadde jeg det bedre enn de fleste her til stede. Riktignok var de syklende flokkene med menn som fylte landeveiene, bare små distraksjoner i alt det morsomme vi opplevde i Vall de Pop.

Av Elisabeth Breien Ellingsen

Snobbeby og kanin til lunsj

I Moraira vippet designerveskene i vinden, og spradende solbriller blinket i lyset fra hvite husvegger. Den lille byen ligger 80 kilometer nord for Alicante og har etter sigende 300 soldager i året. Og sola strålte gjennom makrellskyene den dagen vi var der.

Paella med kanin i MorairaVi tok havnepromenaden fra en fin, liten sandstrand via den gamle borgen Castillo de Moraira – som var ferdig bygget i 1742 og som fikk store skader under et engelsk flåteangrep i 1801 – og videre til den imponerende havnen med plass til 620 yachter. Og i utkanten av byen bygges det nye hus. Ikke store leilighetskomplekser, men eksklusive villaer med romslige terrasser og utsikt til havet med klippen Calpe.

På en koselig restaurant spiste vi feriens dyreste lunsj – prisene var noe helt annet enn hjemme i Alcalalí – en nydelig valensiansk paella. At den inneholdt kaninkjøtt, fikk vi først vite etterpå. Men godt var det!

Hellig kilde

På veien hjemover svingte vi innom den hellige kilden Ermita de la Font Santa. Ifølge legenden kom den hellige St. Vicent Ferrer over markene her på 1400-tallet sammen med søsteren sin. Søsteren ble tørst og St. Vincent berørte en stein med vandrestaven sin. Dermed sprang det frem en kilde. Siden den gang har vannet visstnok sildret ut under steinen, uansett om det er tørke eller ikke i området.

I dag er det bygget et lite kapell over kilden som tydeligvis besøkes mye, for det var mange stearinlys og friske blomster rundt kilden. Det var også en liten skranke med penn og papir hvor den som ville, kunne legge igjen en skriftlig bønn til den hellige Vicent. På et skilt ved den dryppende kilden ble det imidlertid advart mot å drikke vannet.

Vandretur med humlesurr og vinsnurr

For en dag! Vi gikk under krokete, gamle oliventrær, luktet på sitronblomstene, plukket appelsiner og så druebabyer på vinmarkene – på veien fra Alcalalí til nabolandsbyen Parcent og tilbake. Alcalalí er et fint utgangspunkt for fotturer og sykkelturer, og det er mange topper med fin utsikt.

Bortoverturen til nabolandsbyen gikk på småveier og stier gjennom blomsterenger, fuglesang og landbruksmarker. Premien var et kaldt glass vin på en bodega i Parcent – en liten idyllisk by. Parcent har trange gater omgitt av gamle hus og på toppen en vakker liten kirke med klokker som lyder langt utover markene hvor vi gikk. Hjemover tok vi en litt annen vei, og kom helt ned til elven Xalo som renner forbi Alcalalí.

Olivenlund i Parcent

Revolusjonær restaurant

Til å være en landsby er det et imponerende antall restauranter i Alcalalí. Vi besøkte Bar Porche, Restaurante Pepe, Restaurante Castellví og Los Amigos. Alle med god mat og alle med hver sin stil. Den som må nevnes spesielt, er den revolusjonære restauranten Ca Pinet. Selvfølgelig knallrød på utsiden, og inne blir du møtt av vegger fulle av kommunistiske helter. Che Guevara, Nikita Khrusjtsjov, Rosa Luxemburg og Fidel Castro. De var alle der, blant flagg og faner, hammer og sigd. Og midt i rommet en kilde av en annen type enn den vi så ved Moraia: «Font santa de la democracia» – demokratiets hellige kilde.

Norsk flagg på borde i restauranten Ca PinetJeg startet ingen diskusjon med den energiske servitøren om spørsmålene rundt kommunistisk styre og demokrati, men kameratene fra Norge fikk selvsagt et norsk flagg på bordet da han forsto hvor vi var fra. Og i gjesteboka fikk vi se at Jens Stoltenberg med følge besøkte restauranten 10. juli 2011. En spesiell måned i et spesielt år.

Restauranten serverer solid, lokal mat – i tråd med et annet aktuelt budskap fra eieren Pinet:
Independencia País Valenciá¡ Løsrivelse av området som var et eget kongedømme fra 1238 til 1707. Da kan man selvsagt ikke servere mat som er inspirert av for eksempel Andalucia, og menyen er også skrevet på valensiansk som er offisielt språk i regionen sammen med spansk. Maten og vinen var veldig god, og selve restauranten en opplevelse.

Vi vil tilbake til Vall de Pop

Fikk du lyst til å reise til Vall de Pop? Det skjønner jeg godt. Vi skal tilbake. Neste gang drar vi til mandelblomstringen i februar og den fjerde i venninnegjengen blir også med. Eselet, hanen og ekornet er klare til nye forestillinger, og det er mye mer å se.

Fikk du ikke med deg første del av blogginnleget mitt? Les om Vall de Pop rundt på seks dager I samme område besøkte vi Sanatario de Fontilles, som er det spanske svaret på leprakolonien  Spinalonga utenfor Kreta.

Ingen kommentarer til Vall de Pop, hellige kilder og kaninpaella

Vall de Pop rundt på seks dager

Vall de Pop i País Valenciano – navnet er fullt av løfter: Bølgende vinmarker og middelalderborger med utsyn til irrgrønt vann. Eldgamle oliventrær og syngende sirisser. Middelhavshager fulle av pirrende…

Vall de Pop i País Valenciano – navnet er fullt av løfter: Bølgende vinmarker og middelalderborger med utsyn til irrgrønt vann. Eldgamle oliventrær og syngende sirisser. Middelhavshager fulle av pirrende blomsterdufter og hemmelige stier. Snobbete yachtbyer, fristende badestrender og en revolusjonær restaurant.

Av Elisabeth Breien Ellingsen

Tre venninner i Vall de PopBarndomsvenninnene Hedvig, Tori og Elisabeth på en liten maiferie i Toris herlige hus i den erkespanske landsbyen Alcalalí (selv om navnet vitner om maurisk herredømme en gang i tiden). Her våknet vi til morgendis over markene med oliven, appelsiner, druer, mandler og det nye søte bekjentskapet nisperos – og i bakgrunnen ruvet de mektige fjellene.

Et sted mellom oss og fjellene residerte et esel med en voldsom utestemme og relativt dårlig musikalitet. Eselet ble akkompagnert av en hane som startet optimistisk på store arier, men som sjelden klarte å holde tonen helt ut. Den komiske operaen ble hevet flere hakk av et dyktig småfuglkor og et lite ekorn som drev balansekunster på strømledningene nedenfor huset hver dag.

Perfekt utgangspunkt for utflukter

Altså et sjarmerende, landlig bosted, og et perfekt utgangspunkt for utflukter. Landsbyen ligger i dalen Vall de Pop, omtrent midt mellom Valencia og Alicante i Spania. En grønn lunge litt inn i landet, med en høyde på 240 m.o.h.

Tori var en perfekt reiseleder som tok oss med til mange av de fine stedene hun og familien har funnet i området. Det blir for langt å skrive om alt vi så, men jeg skal fortelle om noen av scenene i «Vall de Pop rundt på seks dager». Med egen bil kunne vi stoppe der vi ville, og komme oss raskt fra sted til sted.

Et interessant sted var Sanatario de Fontilles – en avskjermet dal for leprasyke. Les en egen bloggpost om dalen uten retur her.

Nostalgisk middelhavshage

Et av de vakreste scenariene på turen var middelhavshagen El jardín de L’Albarda i Pedreguer. Hagen inneholder mer enn 700 ulike middelhavsplanter, i tillegg til et stort utvalg roser og palmer. Her er kunstige fossefall, vakre blomsterpaviljonger, karpedammer, appelsinalleer, lavendelåkre, vegger dekket av klatreroser, romantiske fontener og fargerike mosaikker. Det er meningen at de besøkende skal gå inn i en eventyrverden av blomster. Vi fikk med oss et kart som avslørte de hemmelige stiene og de skjulte paviljongene.

Vakker mosaikk i El jardín de L’Albarda

Det var ikke så mange gjester i hagen, og de fleste som var der var spanske. Noen fotograferte seg rundt slik som minst én i vårt følge gjorde (Instagram- og snapomanen Elisabeth), mens andre slappet av i paviljongene med blomstertak. Hagen drives av en stiftelse som jobber med å vise frem bærekraftig hagebruk med gamle plantetyper og uten stort forbruk av vann og kjemikalier.

Midt i hagen ligger et imponerende herskapshus i kolonistil, med en sjarmerende kafé i bakgården. Etter å ha fotografert og luktet oss frem i over en time, tok vi en kruttsterk kaffe mens vi så på et fototeam som danderte modeller i stilige klær mellom blomstene.

Etter hagevandringen kjørte vi til havnebyen Dénia i nærheten og spiste lunsj i den friske vinden fra Middelhavet. Fra Dénia kan du blant annet ta båt til Mallorca og Marokko. Vi valgte i stedet en runde i byens svar på den kjente La Rambla i Barcelona – fine butikker og kafeer langs en bred, skyggerik aveny.

A castle with a view

El Castell de Guadalest er et annet sted med store fotomuligheter. Vi tok fjellveien fra Vall de Pop, og passerte fjellpasset Coll de Rates med nydelig utsikt over dalen vår. På den andre siden av fjellet møtte vi mer dramatisk natur med bratte fjell og svingete veier. Og selve Guadalest var ikke mindre spektakulær. En borg på en fjelltopp bygget på 1100-tallet av maurerne.

Vi gikk gjennom den lille fjellandsbyen med koselige butikker og spisesteder, og opp trappene mot borgen på toppen. Det så mye lengre ut enn det var, og vel oppe fikk vi en fantastisk utsikt til et smaragdgrønt vann nede i dalen. Og på en bratt fjellklippe hvor man må være fjellklatrer for å komme opp, så vi restene av utkikkstårnet Alcalà. Jeg skulle gjerne ha sett hvordan byggingen på klippen foregikk den gangen for 900 år siden. Den minnet litt om Svolværgeita hvis noen hadde fått den ideen å bygge en liten middelaldersk utkikkspost på toppen.Guadelest

Guadalest ligger 595 meter over havet, og har under 200 innbyggere, men er et populært utfluktsmål for turister fra strandbyene på Costa Blanca. I begynnelsen av mai var det ikke plagsomt mange turister, og vi satt nesten alene på kafeen med den beste utsikten. Turismen har også gjort at det er etablert flere museer i den lille landsbyen ved foten av fjellet, men vi besøkte bare borgen.

Dette var første halvdel av seksdagersturen vår. Jeg håper du blir med på fortsettelsen og neste del av turen, der jeg blant annet forteller om snobbebyen Moraira, idylliske Parcent og den revolusjonære restauranten Ca Pinet.

Ingen kommentarer til Vall de Pop rundt på seks dager

Fontilles – dalen uten retur

Av Elisabeth Breien Ellingsen 100 kilometer sør for Valencia ligger Sanatario de Fontilles, omgitt av fjell og en flere kilometer lang mur. I denne avskjermede dalen bodde flere hundre spedalske….

Av Elisabeth Breien Ellingsen

100 kilometer sør for Valencia ligger Sanatario de Fontilles, omgitt av fjell og en flere kilometer lang mur. I denne avskjermede dalen bodde flere hundre spedalske. De fleste fikk aldri se sine kjære igjen. Et besøk her gir mange tanker.

Romanen «Øya» av Victoria Hislop handler om leprakolonien Spinalonga utenfor Kreta, noe som har gjort den forlatte byen til en turistattraksjon. Jeg besøkte Spinalonga i 1984. Den gangen var stedet helt stille, og vi ble fraktet ut til øya av en eldre fisker fra fastlandsbyen Plaka. Han husket tiden før 1957 og kunne fortelle historier om noen av de leprasyke som bodde på øya. Vi vandret rundt i den tomme byen og prøvde å forestille oss hvordan det må ha vært for de som kom med båt, som oss, og visste at de aldri ville få se familie og venner igjen.

Elisabeth står og nyter den vakre utsikten

Den samme følelsen får jeg i Sanatario de Fontilles, som er en spansk utgave av Spinalonga. Dalen var et sted for resten av livet for leprapasientene. De fikk medisinsk behandling og lindring, men ble ikke kurert slik at de kunne forlate dalen. Først i 1948 kom det internasjonale gjennombruddet i behandlingen av lepra, eller «spedalskhet» som er uttrykket vi kjenner fra Bibelen.

Startet i 1902

Sanatario de Fontilles ligger i en sidedal av Vall de Laguar, rundt 20 kilometer rett inn i landet for byen Denia. Vi kommer med bil gjennom frodig landskap, kjører gjennom porten som en gang var stengt og parkerer ved hovedinngangen. Innenfor er det en resepsjon hvor vi blir ønsket velkommen og får et kart over området. Det koster ingenting å komme inn, men det er mulig å gi pengestøtte til stiftelsen som driver stedet.

Sanatario de Fontilles
En utstilling viser historien fra 1902 da jesuittpresten Carlos Ferris og advokaten Joaquin Ballester bestemte seg for å bygge et sanatorium for leprapasienter i dalen, og frem til i dag hvor Fontilles er involvert i hjelpeprosjekter rundt spedalskhet i ulike land. Utstillingen forteller også historien om nonnene og de frivillige som valgte å flytte inn i dalen for å jobbe, med fare for å bli smittet selv.

Fontilles hadde eget teater

De første åtte pasientene kom til Fontilles i 1909. Etter hvert var det mange hundre leprapasienter som bodde i dalen, og byen hadde blant annet eget teater, fotballbane, skole, bar, skomaker, baker og frisør. For noen var det en lettelse å komme til Fontilles fordi de allerede var utstøtt der de bodde på grunn av smittefaren. Andre hadde nettopp fått diagnosen og måtte forlate familie og venner for å flytte til dalen.

Vi går mellom husene, ser på gamle hager hvor rosene fortsatt blomstrer trassig og setter oss ned på en av de mange benkene i murene langs gatene. Det er mulig å tenke seg at dette kunne se ut som en vanlig liten, spansk by. Gjennom vinduene i teateret ser vi kulisser som er stablet opp. Et skilt forteller at teaterbygningen er rasfarlig. Kirken ligger på en liten høyde, og over hele byen finnes det vakre helgenfigurer.

Solen steker og fjellene ruver rundt oss. På åskammen rundt byen ser vi muren som ble bygget fordi nabolandsbyene fryktet at de syke skulle forlate dalen og spre smitte. Muren er tre meter høy og fire kilometer lang. Eneste vei inn og ut var gjennom en bevoktet port. Fra det høyeste punktet ved hovedhuset kan vi skimte havet 20 kilometer borte.

Vi er her i mai, og det er ganske varmt. Hvordan må det ha vært å bo her midt på sommeren når solen er som varmest og fjellene stenger for avkjølende vind? Og i tillegg kanskje ha infeksjoner og store smerter? Og enda verre: Å vite at du aldri skulle oppleve verden utenfor igjen.

Aktivt laboratorium

FontillesDet er veldig stille i byen, selv om noen av bygningene fremdeles er i bruk. En av dem er pleiehjem for demente, og i en annen finnes laboratoriet som fremdeles analyserer lepraprøver som sendes hit fra hele verden. Min venninne Tori, som er lege og som har tatt oss med til Fontilles, har besøkt laboratoriet og sett på leprabakterier i mikroskop. Analysene som gjøres i Fontilles gir nyttig kunnskap om lepra, som finnes i mange varianter og fortsatt er utbredt i en del land. Det arrangeres også kurs her for helsepersonell fra hele verden.

Og fremdeles huser dalen noen av de som hadde lepra, men som er friske nå og som ønsket å bli boende. For et par år siden skal det ha vært 28 tidligere leprapasienter som fremdeles bodde i Fontilles.

En tur til Fontilles gir kunnskap og ettertanke. Jeg er glad for at vi valgte å besøke dalen.

Les mer på Fontilles’ nettsted (på spansk)

Bok om lepra med utgangspunkt i Fontilles og samarbeid med Norge: Kirsten Lolita Milnes: «Journey from the dark».

Ta gjerne en titt på min Instagram for flere bilder fra Valenciana.

Ingen kommentarer til Fontilles – dalen uten retur

Opplev vakre Mallorca utenfor høysesongen

Mallorca har det meste for en vellykket ferie med kjæresten: flotte strender med krystallklart vann, grønn og herlig natur og fantastiske restauranter. Av Katrine Hansen Aamand Vi har nå kommet…

Mallorca har det meste for en vellykket ferie med kjæresten: flotte strender med krystallklart vann, grønn og herlig natur og fantastiske restauranter.

Av Katrine Hansen Aamand

Vakker hvit sandstrand og turkisblått hav på Mallorca

Vi har nå kommet hjem etter en fantastisk uke på Mallorca. Et sted vi allerede har vært  flere ganger, og som vi gjerne kommer tilbake til. Øya byr på det meste og er perfekt enten du vil nyte late dager på stranden, gå turer i flott natur, dra på shopping, se ulike attraksjoner, nyte god mat og drikke – eller enda bedre: en kombinasjon av alt dette.

Hotellanbefaling i Cala Mesquida

Hotellet Katrine bodde på på MallorcaVi bestilte reisen vår via Ving, og bodde på hotellet Viva Cala Mesquida Resort. Hotellet er virkelig til å anbefale.

Selve byen Cala Mesquida er relativt stille og rolig, men på hotellet finner du alt du trenger. Hotellet har treningsrom, daglige aktiviteter for barn og voksen og ligger rett ved en utrolig flott strand. I tilleg er det fine turområder rett utenfør døra.

På hotellet er det fire ulike restauranter, alle med utrolig god mat. Jeg kunne faktisk spist på hotellet hver dag i minst en måned til. Hvis jeg skal anbefale en av dem, er det La Terazza hvor matbildet under er tatt. Min favoritt på hotellet!

Dette bør du gjøre på Mallorca

Været på Mallorca kan være litt ustabilt i april/mai måned. Likevel er det nok av ting du kan gjøre, og nok av ting vi ikke rakk å gjøre. En anbefaling er å leie bil en dag. Det er relativt rimelig og var en utrolig flott opplevelse. Selv reiste vi inn mot Palma – en sjarmerende by med mye å oppleve og se.

Et tips er å ta deg god tid, for det er mange vakre steder å stoppe langs veien. Er det fint vær, kan det være flott å kjøre langs kysten.

Den ene dagen dro vi også inn til Cala Ratjada, en by som ligger noen få kilometer unna hotellet. Her kunne vi velge mellom utallige hyggelige restauranter. Vi testet et par av dem, og kan på det varmeste anbefale både maten og sangriaen 🙂

Blant ting vi gjerne ville ha gjort, men ikke fikk rukket, var å se enda mer med bil langs kysten, dratt på vingård, luftballongtur og kanskje en dagstur med båt over til en av naboøyene Menorca eller Ibiza.

Jeg håper dette ga inspirasjon til din neste reise!

Ta gjerne en titt på min Instagram-profil: @travel_katrine

Ingen kommentarer til Opplev vakre Mallorca utenfor høysesongen

Mattips til London-turen

Jeg har akkurat kommet hjem fra noen deilige påskedager i London med hyggelige opplevelser, shopping og mye god mat og drikke. For en foodie som meg er gode matopplevelser alfa…

Jeg har akkurat kommet hjem fra noen deilige påskedager i London med hyggelige opplevelser, shopping og mye god mat og drikke. For en foodie som meg er gode matopplevelser alfa og omega når jeg er på tur. Jeg har noen favoritter som jeg ofte vender tilbake til, men jeg liker også å teste nye steder. Og nettopp det har jeg gjort denne gang. Kanskje har jeg fått en ny favoritt eller to, og jeg tror at noen av dem også vil falle i smak hos deg.

Frokoststeder på Piccadilly

Ofte når jeg er i London, spiser jeg frokost på Prêt à Manger. Det er så enkelt og greit. Men denne gangen ville jeg gjøre det litt annerledes og bestemte meg for å prøve et par spisesteder nær hotellet jeg bodde på i Jermyn Street i Mayfair-området.

Nydelig mat på Richoux, hvor jeg fikk prøve eggs benedict for første gang.

Richoux åpnet i 1909 og kjeden har i dag restauranter i London, i tillegg til Oman, Qatar og Saudi-Arabia. Hvis du ønsker å spise frokost i rolige, stilfulle og elegante omgivelser – uten å betale i dyre dommer for det, er dette et veldig bra sted å starte dagen på.

Jeg lot meg friste til å bestille Eggs Benedict, noe jeg aldri hadde spist før, og det smakte kjempegodt (som du sikkert vet) 🙂

Caffè Concerto ligger noen få meter fra Richoux på Piccadilly, og her er frokostutvalget enda bedre. Selv om dette er en nyere restaurantkjede som ble startet på 1990-tallet, er stilen den samme – elegant med store lysekroner i taket og rødt skinninteriør. Denne gang ble det toast med italiensk skinke og ost på meg, mens min reisevenninne Mariann spiste omelett.

Caffe Concerto

CAFFE CONCERTO: Mariann var godt fornøyd med valget av frokostrestaurant på Piccadilly.

Lunsj med utsikt fra 37. etasje

I Sky Garden (ikke langt fra St. Paul-katedralen) finner du to barer, to restauranter og Londons høyest beliggende offentlige hage – innendørs. Vi spiste lunsj (Chicken Kiev og andeburger med speilegg og chips) på Darwin Brasserie i 37. etasje (eller 36th floor på britisk) og hadde en fantastisk utsikt til Themsen og The Shard. Litt synd at vi var der på en våt og regntung dag, men det var likevel en flott opplevelse. Super service, nydelig mat og god atmosfære – mer kan vi ikke be om.

NB! Du bør bestille bord på forhånd, for her er det vanligvis veldig fullt.

Det er også mulig å besøke Sky Garden bare for å nyte den fantastiske 360-graders utsikten og ta en kaffe eller en drink i baren. Men da må du bestille billett på forhånd på nettet. Det er gratis inngang, og du kan bestemme dag og klokkeslett selv.

Fantastisk utsikt over Themsen, The Shard og resten av London fra Darwin Brasserie i Sky Garden

Høy showfaktor på Quaglino’s

Quaglino'sJeg var på Quaglino’s en gang for cirka 10 år siden, og husker at jeg fikk en skikkelig wow-følelse da jeg sto øverst i trappen og så ned mot den imponerende spisesalen. Siden den gang er restauranten pusset opp for 3 millioner pund – og wow-følelsen ble ikke mindre nå. Interiøret er virkelig glamorøst og stilig uten at det blir for stivt.

Da vi ankom ved 20.30-tiden onsdag kveld, var stemningen allerede på topp. Selv om vi var der for å spise god mat, var det midt i blinken for oss å bli plassert på et bord så nær scenen du kunne komme. Den frodige dama som sto for kveldens underholdning, kunne virkelig synge!

I løpet av kvelden ble vi vartet opp etter alle kunstens regler av flere servitører, og portugisiske Fabio ga oss til og med noen gode tips til vår kommende sommerferie i Lisboa. Sånt liker vi 🙂

Quaglino’s ble for øvrig åpnet i 1929, og da dronning Elizabeth besøkte stedet på 1950-tallet, var hun den første britiske monark som spiste på en offentlig restaurant. Etterpå skal flere i den britiske kongefamilien ha hatt fast bord der.

Quaglino's

Indisk mat på Bombay Bustle

Bombay BustleBombay Bustle er en ny indisk restaurant som åpnet i november 2017. Den ligger i Mayfair og er søsterrestauranten til Jamavar, som har Michelin-stjerne.

Interiøret i Bombay Bustle er enkelt og moderne med et «gammelt» preg ettersom det er inspirert av indiske togvogner. Restauranten har to etasjer og en hyggelig liten bar.

På menyen er det et stort utvalg småretter og tandoori-, karri- og biryani-hovedretter. Vi delte en spicy reke-tallerken før vi fikk hovedrettene våre som var en lam biryani og lammekarri. Nydelig alt sammen! Vi drakk også en frisk og god cocktail som het Seven Islands – den hadde innslag av ingefær og var pyntet med en vakker blomst.

Til tross for at restauranten ligger i et fancy område av London, er prisene veldig bra; hovedrettene ligger på mellom 14 og 20 pund.

Japansk kokke-show

Teppanyaki-restauranten Benihana er stedet for deg som vil ha det litt moro når du er ute og spiser. Hvert bord har sin egen kokk som står og forteller vitser og trikser med skarpe kniver, flammer og mat samtidig som han steker og braser kjøtt, skalldyr og grønnsaker.

Når du bestiller en hovedrett, får du med løksuppe, salat, en forrett og to sauser. Vi ble sjarmert av både kokken og maten og storkoste oss. Og vi skjønner godt at dette stedet er populært blant barnefamilier.

Et lite obs: Siden det kommer mye røyk og os fra stekeplaten, er dette neppe stedet for deg som har astma eller lignende problemer.

Benihana

Flere steder med god mat…

Bill's

Nydelig fisk på Bill’s, som er et supert sted å stikke innom til lunsj.

Ingen kommentarer til Mattips til London-turen

Dra på dagstur til fjellperlen Vejer de la Frontera

Vejer de la Frontera – som bare kalles Vejer – er kanskje en av de aller vakreste hvitvaskede landsbyene i Spania. Byen ligger 45 minutters kjøring fra Cadiz på 200…

Vejer de la Frontera – som bare kalles Vejer – er kanskje en av de aller vakreste hvitvaskede landsbyene i Spania. Byen ligger 45 minutters kjøring fra Cadiz på 200 meter over havet og er et fint sted å utforske hvis du vil ha en pause fra stranda en dag.

Vi bodde i gamlebyen i Marbella noen dager, før vi dro til Cadiz, videre til Vejer de la Frontera og deretter fantastiske Sevilla. Dette var en mini-roadtrip  som var helt stressfri og absolutt overkommelig å gjennomføre på en dag.

Hvite hus og trange gater

På veien oppover mot Vejer virker det nesten som den lille fjellandsbyen med drøyt 12.000 innbyggere svever i luften. Vel oppe ser du at de skjeve, hvite murhusene er bygget inn i gamle borgruiner. Mange av husene kunne trengt et nytt malingstrøk, men det er litt av sjarmen i denne byen.

Gatene er trange og snirkler og snor seg rundt som en labyrint. Vi skjønner godt hvorfor det er få biler som cruiser rundt her oppe. Og vi anbefaler at du gjør som oss og parkerer bilen ved ankomsten til byen. Hvis ikke kan du risikere å «kjøre deg fast» i en gate du ikke klarer å navigere deg ut fra igjen.

Plaza de España

Den beste måten å utforske byen på, er uansett til fots. Her er det mye som er verdt en nærmere titt, både spennende spesialbutikker, nydelige torg og flotte fontener samt trange smug og utkikkspunkt.

Torget Plaza de España er et samlingspunkt for store og små, og her passer det fint å slå seg ned på den vakre mosaikk-fontenen, spise en is og bare suge til seg den avslappende atmosfæren.

Severdigheter og prisbelønt hage

Det er også noen severdigheter som du bør sjekke ut, blant annet den gamle kirken Iglesia Parroquial del Divino Salvador, som er bygd oppå en moské, nonneklosteret og Casa del Mayorazgo. Sistnevnte er en gammel herskapsbolig fra 1700-tallet som ikke bare har en prisbelønt hage med 450 potteplanter (!), men også et tårn med panoramautsikt til Plaza de España og området rundt Vejer. Hvis døren står åpen, er det bare å gå inn. Det er gratis adgang, men besøkende oppfordres til å ta hensyn til familiene som bor der i dag.

Kvalitetsrestauranter

Vejer har et godt utvalg av hyggelige og bra restautanter og kafeer. Vi spiste lunsj på La Piccolina (bildet under) like ved torget og anbefaler den gjerne. Maten var enkel, men det veldig smakte godt.

En av byens beste restauranter ligger for øvrig i kjelleren til hotellet La Casa del Califa, som ligger på Plaza de España.

Hotell La Casa del Califa

Ingen kommentarer til Dra på dagstur til fjellperlen Vejer de la Frontera

Gøy på fotballtur med kjæresten

Er du fotballinteressert? Da er det ikke noe å lure på: Dra på fotballtur med kjæresten til Manchester! Det forutsetter så klart at dere er fan av et av de…

Er du fotballinteressert? Da er det ikke noe å lure på: Dra på fotballtur med kjæresten til Manchester! Det forutsetter så klart at dere er fan av et av de lokale fotballagene – og helst at dere heier på samme lag 🙂

Av Tine Sem Røren

Manchester er en by som har alt: shopping, puber, Guinness (og annet øl), live irsk musikk, litt bedre klima enn en norsk vinter, og ikke minst fotball og alt som følger med.

Vår hotellanbefaling

Hvor er det best å bo for å enklest mulig oppleve alt Manchester har å by på? Her kan jeg definitivt anbefale The Midland.

Midland Hotel i Manchester er et supert sted for overnatting når du er på fotballtur med kjæresten.

Hotellet ligger sentralt i byen med gåavstand til det meste av serverdighetene. Og ønsker du ikke å ta beina fatt, ligger hotellet rett ved St. Peter Square hvor du finner en av byens mange tram-stasjoner.

Hotellet har fine rom, god frokost og hotellrestauranten Mr Cooper’s, som jeg virkelig kan anbefale. Her får du afternoon tea eller en god middag servert i fine omgivelser. Alt dette til en ganske god pris for en langweekend.

Sett av en langhelg

Som fotballinteressert kan du ikke dra til Manchester uten å se en fotballkamp, og da må du selvsagt se verdens beste lag: Manchester United 🙂 Drar du en helg, spilles kampene på lørdag eller søndag, men du må være oppmerksom på at dette kan endre seg. En langhelg er å anbefale for å være sikker på å få med seg kamp uansett om den blir spilt lørdag eller søndag.

Tine utenfor Old Trafford

På kampdagen gikk turen med tram til Old Trafford, som bare ligger 10 minutters gange fra tramstasjonen. Og når nesten 75.000 fotballinteresserte mennesker samles, DA blir det liv og DA drikkes det øl (ikke lov å drikke alkohol på tribunen, vel å merke).

 

Utenfor Old TraffordDette bør du gjøre på ”match day”

  • Ta bybanen noen timer før kampstart til Old Trafford.
  • Drikk øl på The Trafford, hvor ølen serveres i så store glass at du nesten ikke klarer å holde rundt det.
  • Kjøp deg en suvenir i shopen. I vårt tilfellet ble to nye United-drakter med hjem i kofferten.
  • Nyt stemningen på Old Trafford, hvor elleville hjemme- og bortefans synger, heier og uttrykker støtte til laget sitt og hat mot bortelaget (og noen dårlige dommeravgjørelser). Du får virkelig gått igjennom hele følelsesspekteret i løpet av en fotballkamp.

Min første fotballtur med kjæresten

Dette var min første tur på Old Trafford, noe som var en spesiell opplevelse i seg selv. Når jeg kom inn på stadion og fikk se grassmatta og tribunene for aller første gang, ja, da ble jeg faktisk litt rørt. Og at jeg fikk oppleve min første United-kamp sammen med kjæresten, var så klart en super opplevelse.

Hvor romantisk kan en fotballkamp bli, lurer du kanskje på? Ganske så romantisk, er svaret da. Fotballtur med kjæresten er topp ?

Old Trafford

I tillegg til kamp fikk vi også oppleve markeringen av at det var 60 år siden flyulykken i München hvor 18 United-spillere og flere i støtteapparatet mistet livet. Det er virkelig en spesiell opplevelse når så mange tilskuere viser sin respekt med ett minutts stillhet.

Heldigvis vant United kampen, og jeg kan trygt sette mine bein på Old Trafford også i fremtida.

Ta en guidet tur på stadion

Er du på fotballtur til Manchester for første gang (eller andre eller tredje osv.) er det et must å booke en guidet tur på fotballstadion til favorittlaget, i vårt tilfelle Manchester United. Turen koster ca. 200 kroner, og da får du innblikk i United sin lange fotballhistorie i museet og en omvisning på hele Old Trafford.

National Football Museum i Manchester

Høydepunktet for oss var nok å få komme inn i det aller helligste, nemlig garderoben som Manchester United bruker på kampdagen.

En fotballseverdighet til du bør få med deg, er The National Football Museum (bildet t.h.). Museet er gratis, og her får du oppleve hele den nasjonale fotballhistorien pluss en del morsomme interaktive aktiviteter underveis. Du blir kjent med historien på godt og vondt, med alt fra klubbenes prestasjoner til fokus på tribunesikkerhet og homofili i fotballen. Alle temaene som er en viktig del av fortidens og fremtidens fotballhistorie.

Shop till you drop og sett deg på en pub

Men Manchester er ikke bare fotball. I nærheten av  bydelen Northern Quarter ligger shoppingsenteret Arndale. Her er det noe for enhver smak og du kan lett bruke noen timer på shopping. For dem som har svart belte i shopping, er nok dette dette kjøpesenteret et shoppingmekka.

Thomas koser seg med en øl på puben.

Ellers vil jeg anbefale å prøve ut de lokale pubene i byen. De byr på godt øl, god stemning og livemusikk. God pubmat får du også. Det skal ikke mer enn et Google-søk til for å finne ut hvor du finner kveldens musikkinnslag. En av kveldene endte vi opp Mulligans of Deansgate. Her fikk vi tappet en perfekt Guinness fra en iskald tappekran, og vi ble underholdt av flott irsk musikk.

En fotballtur med kjæresten til Manchester er absolutt å anbefale. Men for jenter (eller gutter) som ikke er så veldig fotballinteresserte, så byr Manchester også på mye annet. Du kan lett velge bort alt som har med fotball å gjøre, selv om det ikke vil være vår anbefaling 🙂 Prisene i byen er heller ikke uefne, i hvert fall ikke for oss som er vant til norske priser.

Ny kjærestetur til Manchester? Ja takk! 🙂

 

Vil du gjesteblogge for Gosolo?

Skal du snart ut og reise, kan også du være gjesteblogger for Gosolo. Send oss en melding i dag!

Ingen kommentarer til Gøy på fotballtur med kjæresten

You might also like...

Se og gjøre i Lucca? Her er seks reisetips

Bli Gosolo gjesteblogger

Type on the field below and hit Enter/Return to search