Gosoloreiser

Gosoloreiser

Tips og inspirasjon for deg som elsker å reise!

Stikkord: Portugal

På dagstur til Sintra og eventyrslottet Pena

Pena-palasset ligger på toppen av Sintra-fjellet, nærmest som et eventyrslott, omgitt av tett skog og duftende hager. Det er vel ikke uten grunn at det kalles et «Disneyland for voksne». …

Pena-palasset ligger på toppen av Sintra-fjellet, nærmest som et eventyrslott, omgitt av tett skog og duftende hager. Det er vel ikke uten grunn at det kalles et «Disneyland for voksne».  Vi var skjønt enige om at dette måtte vi se på nært hold, til tross for alle advarsler om masseturisme, trengsel og lange køer om sommeren.

Pena-palassetFra Lisboa kan du enkelt ta deg til Sintra med buss, tog eller bil, eller melde deg på en arrangert tur. Med bil tar kjøreturen rundt 40 minutter, avhengig av trafikken.

Vi valgte å bestille en privat guide/sjåfør gjennom turoperatøren Lisbon on Wheels. Vi betalte 730 kroner per person, og prisen inkluderte en rundreise til Cascais, Cabo da Roca, Djevelens munn, Sintra og Pena-palasset. I tillegg besøkte vi en vingård hvor vi fikk omvisning og vinsmaking.

Turen startet med eggekremkake

Guiden vår José hentet oss kl.09 om morgenen. På vei gjennom Lisboa pekte han ut attraksjoner som vi passerte, og da vi kom til Belém hvor det kjente tårnet ligger, stoppet han. – Dere må gå inn og kjøpe pastéis de Belém. Kjøp et rør med seks kaker, kommanderte han med et smil. – Det er de beste som fins og ekte vare!

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.Irene og jeg hoppet ut og gjorde som han sa. Vel tilbake i bilen, delte vi ut de rykende varme eggekremkakene med et dryss av kanel og melis på. Selv om vi akkurat hadde spist frokost, smakte det smakte veldig godt. Om de var bedre enn pastéis de nata som vi fikk dagen før? Ja, kanskje.

Dessverre ble vi så oppslukt av kakespisingen at vi glemte å ta bilder, men på bildet kan du se «konkurrenten», pastéis de nata.

Badeby og djevelgrotte

Neste stopp var badebyen Cascais, som er et veldig populært sted for surfere. Og vi skjønte fort hvorfor, for det blåste godt der vi sto og skuet utover Atlanterhavet.

Guiden José står ved havna i Cascias sammen med fire damer

Cascais var i sin tid boltreplass for adelsfolk og er i dag en by med 20.000 innbyggere – i hele storkommunen er det i overkant av 200.000. I helgene reiser mange fra Lisboa til Cascais, og nabobyen Estoril, for å bade og tilbringe dagen på stranden. Togturen tar 40 minutter og koster ca. 20 kroner.

Fra Cascais dro vi til en kjent klippeformasjon, eller grotte, som kalles Djevelens munn (Boca do inferno). Man kan ta seg ned til grotten på begge sider, og det er også fine turmuligheter i dette området. Ellers har grotten fint lite med djevelen å gjøre.Djevelens munn er en klippeformasjon formet som grotter

Fem damer står ved grotten Djevelens munn

Frisk bris og vel så det!

Tre venninner smiler og ler mot kamera i vinden med en hvit bygning med tårn i bakgrunnen

Håret blåser i vinden på to damerJosé kjørte oss videre langs kysten til Cabo da Roca, som er det vestligste punktet på fastlands-Europa. Om det blåste mye i Cascais, gjaldt det å holde seg enda bedre fast ute på denne klippen!

Vi bega oss ut til utsiktspunktet og tok noen bilder, men kom oss snart tilbake til bilen igjen. Lettere forblåste og kalde.

Vinsmaking i Colares

En kvinne skjenker rødvin mens en mann står og ser på i bakgrunnenEtter noen minutters kjøring var vi fremme på en liten vingård i Colares. Vi ble fortalt at druene her dyrkes på sandstranden, at de driver vinproduksjon i svært liten skala og at det meste foregår manuelt. Under besøket vårt så vi en av medarbeiderne som sto og limte etiketter på vinflaskene.

Vi smattet og smakte oss gjennom tre forskjellige viner, og fant våre favoritter. Jeg kjøpte med en 5-liters kartong rosévin til kun 7,80 euro, og jeg skal si den fikk bein å gå på de neste feriedagene våre i Lisboa. ?

Vintønner i en vinkjeller i Colares

Lunsj og Ginja i sjokoladekopp i Sintra

Så var vi endelig på vei oppover mot Sintra. Byen er et populært turistmål som står på UNESCOs verdensarvliste. Etter en velsmakende lunsj på et spisested som José anbefalte, Cafe Paris, tok vi en rusletur i den koselige byen.

Vi rakk også å prøve den portugisiske kirsebærlikøren ginja i sjokoladekopp, også det på anbefaling fra guiden vår. Først helte vi ned likøren og så tygget vi i oss sjokoladen. Det var litt som å spise sjokoladekonfekt fylt med likør. Snadder, altså! Egentlig var vi litt i tvil om dette med sjokoladekoppen var en aldri så liten turistgimmick, men vi ble forsikret om at også portugisere drikker ginjaen sin enten i shotlgass eller i en liten sjokoladekopp.

Om du har lyst til å smake ginja, anbefaler vi et besøk i butikken Bar do Binho – The House of Port i Sintra.

Folk går gjennom den gønne og frodige hagen på vei til Pena-palasset

Siden Pena-palasset ligger et lite stykke unna sentrum, kom José og hentet og kjørte oss (nesten) opp. Det er ikke lov å kjøre helt frem, så de siste minuttene opp til slottet gikk vi til fots.

Det var en fin liten tur gjennom slottsparken, eller -skogen er vel mer riktig å si. Mellom de eldgamle, høye trærne, som alle er blitt hentet dit av kong Ferdinand II, kunne vi av og til skimte eventyrslottet der oppe på en høyde. Vi kunne se deler av et rødt tårn og en blå kuppel og gledet oss til å se resten!

Gløtt av sol over Pena-palasset

Vel oppe var det ikke så ille som fryktet, rent turistmessig. Jo, det var litt kø, men det gikk raskt unna. José ble med oss inn i palasset og var en kunnskapsrik guide. Han fortalte oss om de vakre utsmykningene, møblene og lysekronene samt arkitekturen som er noe helt for seg selv.

Det var slottsherren, kong Ferdinand II, som på 1800-tallet leide den uerfarne tyske arkitekten baron Wilhelm Ludwig von Eschwege til å bygge Pena-palasset. Slottet er siden blitt ombygd en rekke ganger og er derfor en blanding av mange stilarter.

Utsikten fra slottet er enestående vakker. Heldigvis for oss lettet disen som hadde fulgt oss mesteparten av dagen, og sola tittet så vidt frem da vi vandret rundt på muren og nøt panoramautsikten.

Storslått utsikt fra Pena-Palasset
Pena slott var absolutt dagens høydepunkt for oss, og vi var godt fornøyde og fulle av inntrykk på vei tilbake til Lisboa og leiligheten «vår» i Alfama.

Fem kvinner holder på kjolen i et tårn i Pena-palasset

Les også om vår tur på elsykkel i Lisboa

 

Ingen kommentarer til På dagstur til Sintra og eventyrslottet Pena

Sommerferie i herlige Lisboa

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert…

Hilde og Liv Bente smiler mot kameraet i bydelen Alfama.

Her står jeg sammen med Hilde i Alfama.

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert ok, men hva skal du finne på der i så mange dager? Da må jeg bare si at sjelden har jeg hatt en så fin og opplevelsesrik sommer. Og så var det jo ikke sånn at vi tråkket rundt i byen hele tiden; vi er jo såpass nysgjerrige at vi måtte se noen andre steder også.

Fra utsiktpunktet i Alfama ser du utover hustakene og mot elven Tejo.

Fra et av utsiktspunktene i Alfama ser du elven Tejo flyte stille forbi.

 

Ferien tilbrakte jeg sammen med min gode venninne og Gosolo-partner Hilde og noen andre venninner, inkludert Hildes tante Torun. Ingen av oss hadde vært i Lisboa før, ei heller i Portugal, men under planleggingen av turen hørte vi bare positive ting. Jo nærmere avreisen kom, desto mer gledet vi oss til å komme i gang med ferien!

Leilighet med sjel i Alfama

Selv om det er behagelig å bo på hotell, valgte vi å se etter en leilighet på Airbnb. Det er noe med den friheten du får ved å ha «ditt eget» sted. Vi liker å gå på oppdagelsesferd i i matvarehyllene og ta med noe godt hjem. Og etter X antall dager på (hotell)restaurant, vet vi av erfaring at det er lett å gå lei. Da er det godt å kunne mekke noe enkelt på sitt eget kjøkken, enten det er til frokost eller kvelds.

Valget falt på en stor og fin leilighet i den gamle bydelen Alfama. Den hadde tre soverom og to bad, fullt utstyrt kjøkken og en fin uteplass med skygge. Vi slo til – og angret ikke på det.

En grønn sofa står midt i stua.

Den grønne sofaen passet perfekt inn i Airbnb-leiligheten vår.

 

Stille kveld utenfor leiligheten i alfama.

Det var stille og rolig i gata da vi ankom til leiligheten vår i Alfama en sen tirsdag kveld.

 

28-trikken i Lisboa.

28-trikken er en populær turistattraksjon i Lisboa. I løpet av turen på ca 50 minutter får du sett veldig mye av byen.

Vi hadde arrangert henting på flyplassen siden vi landet ved 22-tiden på kvelden, og kjøreturen til leiligheten tok bare 15-20 minutter. Det skulle vise seg at vi bodde veldig sentralt i Lisboa, med flere turistattraksjoner og et av byens flotteste utkikkspunkter rett utenfor døra. Like kort vei var det til (suvenir)kiosken, matbutikken, konditoriet og flere restauranter, med og uten fado. Og hele dagen gikk tuk-tuker, taxier og den berømte 28-trikken i skytteltrafikk i gatene.

Selv om det var folksomt og ofte tilløp til trafikkork i nabolaget, hadde vi det stille og fredelig i leiligheten vår i 2. etasje. På dagtid var vi jo stort sett ute selv, og det eneste som forstyrret nattesøvnen, var en fugl av ukjent art som likte å skrike av full hals. (Ørepropper er en fin ting.)

Bougainvillea-busk

Nabolaget vårt i Alfama må sies å være svært vakkert.

 

Lisboa rundt på elsykkel

Lisboa-ferien ble innholdsrik og spennende, og vi var med på opplevelser som vi kommer til å huske resten av livet. Jeg har lyst til å dele mest mulig med dere, og starter like gjerne med det vi gjorde den første dagen: guidet bytur på elsykkel.

Praca do Comercio

Torgplassen Praça do Comércio er populært møtested for guidete turer, og det var her vi møtte vår guide, Xavier Martins. Det var også her det var stor folkefest når fotball-VM ble vist på storskjerm.

 

Jeg har ikke noe imot hop on, hop off-busser, altså, men jeg liker godt å sykle og synes at jeg kommer tettere på både folk og steder når jeg sitter på sykkelsetet. Elsykkel hørtes dessuten veldig forlokkende ut fremfor vanlig tråsykkel ettersom Lisboa er en by med mange bakker (syv høyder). Vi booket rundturen med sykkelguide Xavier via Airbnb Opplevelser. Foruten oss tre norske var det med et par fra Australia, som også var i Lisboa for første gang. Vi ble utstyrt med hjelmer og fikk en kjapp innføring i hvordan sykkelen fungerte før vi la i vei.

Her er sykkelgruppen samlet utenfor parlamentet i Lisboa.

 

Streetart

Xavier tok oss gjennom fadoens fødested, bydelen Mouraria, hvor bilder av de store stjernene er malt på husveggene.

 

Tre venninner på tur.

Det var godt å ta av seg hjelmen når vi stoppet for å ta bilder. F.v. Irene, Liv Bente og Hilde.

Rundtur med livet som innsats?

Xavier var en kunnskapsrik og artig kar som hadde levd livet, ifølge ham selv. Han ledet an opp og ned bakker, gjennom trange smug og trafikkerte gater og rundkjøringer. Ringeklokka på sykkelen var god å ha der vi svingte oss mellom bilister og fotgjengere på brosteinsgatene. Ved turistattraksjoner og kjente bygninger og steder stanset han og fortalte oss historiske og nyere fakta – og noen myter. Vi kunne stoppe og ta bilder hvor som helst og når som helst.

På elsykkelen gikk det lekende lett å ta seg gjennom byen, men iblant var det litt med livet som innsats på grunn av den tette trafikken. Men uredde som vi er, hadde vi det veldig gøy og følte at vi virkelig fikk god oversikt over byen. Likevel var det først noen dager senere, når vi var bli enda mer kjent med Lisboa, at vi skjønte hvor mye Xavier faktisk hadde vist oss.

Inngangspartiet til Rossio jernbanestasjon

Den imponerende Rossio-stasjonen er designet av José Luís Monteiro og ble innviet i 1890.

 

Pastéis de nata og Ginja

På sykkelturen var det to spesielle ting Xavier introduserte oss for: pastéis de nata og Ginja. Førstnevnte er en liten kake med eggekrem som du drysser kanel og melis på. Den skal spises rykende varm rett fra stekeovnen. Farlig godt!

Når det er sagt, så er det visstnok pastéis de Belém som er «the real deal». Den smaker litt annerledes, uten at jeg kan si noe mer om hva som utgjør forskjellen.

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.

Manteigaria hevder å lage den beste pastéis de nata i Lisboa. Kaken koster 1 euro per stykk, og kan også kjøpes i rør med seks stykker.

 

Sykkelguiden skjenker Ginja i små glass

Xavier skjenker Ginja i shotglass til oss etter endt sykkeltur.

Så var det Ginja, eller også Ginginja som er kallenavnet, som er en portugisisk kirsebærlikør som drikkes i små shotglass – eller sjokoladekopper. Etter endt sykkeltur fikk vi et par glass – stående utenfor sykkelbutikken på fortauet. Det er visstnok helt dagligdags å ta en likørshot på denne måten.

Drar du til Lisboa, må du smake både eggekremkake og kirsebærlikør. Avtale?

Jeg vil varmt anbefale en tur på elsykkel i Lisboa. Du får se mange av de mest kjente turistattaksjonene, og du får se og høre om byen på en litt annen måte enn om du er med på en større rundtur med buss og en proff guide.

I neste innlegg skal jeg fortelle om dagsturen vår til Cabo da Roca, Sintra, Pena-palasset og Cascais – steder som hører med til enhver Lisboa-tur. Håper du følger med på turen!

 

Ingen kommentarer til Sommerferie i herlige Lisboa

Type on the field below and hit Enter/Return to search