Gosoloreiser

Gosoloreiser

Tips og inspirasjon for deg som elsker å reise!

Stikkord: Sommerferie

Sommerferie i herlige Lisboa

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert…

Hilde og Liv Bente smiler mot kameraet i bydelen Alfama.

Her står jeg sammen med Hilde i Alfama.

Det var nok noen som hevet et usynlig øyebryn eller to da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien min i Lisboa i år. En langweekend er sikkert ok, men hva skal du finne på der i så mange dager? Da må jeg bare si at sjelden har jeg hatt en så fin og opplevelsesrik sommer. Og så var det jo ikke sånn at vi tråkket rundt i byen hele tiden; vi er jo såpass nysgjerrige at vi måtte se noen andre steder også.

Fra utsiktpunktet i Alfama ser du utover hustakene og mot elven Tejo.

Fra et av utsiktspunktene i Alfama ser du elven Tejo flyte stille forbi.

 

Ferien tilbrakte jeg sammen med min gode venninne og Gosolo-partner Hilde og noen andre venninner, inkludert Hildes tante Torun. Ingen av oss hadde vært i Lisboa før, ei heller i Portugal, men under planleggingen av turen hørte vi bare positive ting. Jo nærmere avreisen kom, desto mer gledet vi oss til å komme i gang med ferien!

Leilighet med sjel i Alfama

Selv om det er behagelig å bo på hotell, valgte vi å se etter en leilighet på Airbnb. Det er noe med den friheten du får ved å ha «ditt eget» sted. Vi liker å gå på oppdagelsesferd i i matvarehyllene og ta med noe godt hjem. Og etter X antall dager på (hotell)restaurant, vet vi av erfaring at det er lett å gå lei. Da er det godt å kunne mekke noe enkelt på sitt eget kjøkken, enten det er til frokost eller kvelds.

Valget falt på en stor og fin leilighet i den gamle bydelen Alfama. Den hadde tre soverom og to bad, fullt utstyrt kjøkken og en fin uteplass med skygge. Vi slo til – og angret ikke på det.

En grønn sofa står midt i stua.

Den grønne sofaen passet perfekt inn i Airbnb-leiligheten vår.

 

Stille kveld utenfor leiligheten i alfama.

Det var stille og rolig i gata da vi ankom til leiligheten vår i Alfama en sen tirsdag kveld.

 

28-trikken i Lisboa.

28-trikken er en populær turistattraksjon i Lisboa. I løpet av turen på ca 50 minutter får du sett veldig mye av byen.

Vi hadde arrangert henting på flyplassen siden vi landet ved 22-tiden på kvelden, og kjøreturen til leiligheten tok bare 15-20 minutter. Det skulle vise seg at vi bodde veldig sentralt i Lisboa, med flere turistattraksjoner og et av byens flotteste utkikkspunkter rett utenfor døra. Like kort vei var det til (suvenir)kiosken, matbutikken, konditoriet og flere restauranter, med og uten fado. Og hele dagen gikk tuk-tuker, taxier og den berømte 28-trikken i skytteltrafikk i gatene.

Selv om det var folksomt og ofte tilløp til trafikkork i nabolaget, hadde vi det stille og fredelig i leiligheten vår i 2. etasje. På dagtid var vi jo stort sett ute selv, og det eneste som forstyrret nattesøvnen, var en fugl av ukjent art som likte å skrike av full hals. (Ørepropper er en fin ting.)

Bougainvillea-busk

Nabolaget vårt i Alfama må sies å være svært vakkert.

 

Lisboa rundt på elsykkel

Lisboa-ferien ble innholdsrik og spennende, og vi var med på opplevelser som vi kommer til å huske resten av livet. Jeg har lyst til å dele mest mulig med dere, og starter like gjerne med det vi gjorde den første dagen: guidet bytur på elsykkel.

Praca do Comercio

Torgplassen Praça do Comércio er populært møtested for guidete turer, og det var her vi møtte vår guide, Xavier Martins. Det var også her det var stor folkefest når fotball-VM ble vist på storskjerm.

 

Jeg har ikke noe imot hop on, hop off-busser, altså, men jeg liker godt å sykle og synes at jeg kommer tettere på både folk og steder når jeg sitter på sykkelsetet. Elsykkel hørtes dessuten veldig forlokkende ut fremfor vanlig tråsykkel ettersom Lisboa er en by med mange bakker (syv høyder). Vi booket rundturen med sykkelguide Xavier via Airbnb Opplevelser. Foruten oss tre norske var det med et par fra Australia, som også var i Lisboa for første gang. Vi ble utstyrt med hjelmer og fikk en kjapp innføring i hvordan sykkelen fungerte før vi la i vei.

Her er sykkelgruppen samlet utenfor parlamentet i Lisboa.

 

Streetart

Xavier tok oss gjennom fadoens fødested, bydelen Mouraria, hvor bilder av de store stjernene er malt på husveggene.

 

Tre venninner på tur.

Det var godt å ta av seg hjelmen når vi stoppet for å ta bilder. F.v. Irene, Liv Bente og Hilde.

Rundtur med livet som innsats?

Xavier var en kunnskapsrik og artig kar som hadde levd livet, ifølge ham selv. Han ledet an opp og ned bakker, gjennom trange smug og trafikkerte gater og rundkjøringer. Ringeklokka på sykkelen var god å ha der vi svingte oss mellom bilister og fotgjengere på brosteinsgatene. Ved turistattraksjoner og kjente bygninger og steder stanset han og fortalte oss historiske og nyere fakta – og noen myter. Vi kunne stoppe og ta bilder hvor som helst og når som helst.

På elsykkelen gikk det lekende lett å ta seg gjennom byen, men iblant var det litt med livet som innsats på grunn av den tette trafikken. Men uredde som vi er, hadde vi det veldig gøy og følte at vi virkelig fikk god oversikt over byen. Likevel var det først noen dager senere, når vi var bli enda mer kjent med Lisboa, at vi skjønte hvor mye Xavier faktisk hadde vist oss.

Inngangspartiet til Rossio jernbanestasjon

Den imponerende Rossio-stasjonen er designet av José Luís Monteiro og ble innviet i 1890.

 

Pastéis de nata og Ginja

På sykkelturen var det to spesielle ting Xavier introduserte oss for: pastéis de nata og Ginja. Førstnevnte er en liten kake med eggekrem som du drysser kanel og melis på. Den skal spises rykende varm rett fra stekeovnen. Farlig godt!

Når det er sagt, så er det visstnok pastéis de Belém som er «the real deal». Den smaker litt annerledes, uten at jeg kan si noe mer om hva som utgjør forskjellen.

Et fat med nystekte Pastéis de Nata står på disken.

Manteigaria hevder å lage den beste pastéis de nata i Lisboa. Kaken koster 1 euro per stykk, og kan også kjøpes i rør med seks stykker.

 

Sykkelguiden skjenker Ginja i små glass

Xavier skjenker Ginja i shotglass til oss etter endt sykkeltur.

Så var det Ginja, eller også Ginginja som er kallenavnet, som er en portugisisk kirsebærlikør som drikkes i små shotglass – eller sjokoladekopper. Etter endt sykkeltur fikk vi et par glass – stående utenfor sykkelbutikken på fortauet. Det er visstnok helt dagligdags å ta en likørshot på denne måten.

Drar du til Lisboa, må du smake både eggekremkake og kirsebærlikør. Avtale?

Jeg vil varmt anbefale en tur på elsykkel i Lisboa. Du får se mange av de mest kjente turistattaksjonene, og du får se og høre om byen på en litt annen måte enn om du er med på en større rundtur med buss og en proff guide.

I neste innlegg skal jeg fortelle om dagsturen vår til Cabo da Roca, Sintra, Pena-palasset og Cascais – steder som hører med til enhver Lisboa-tur. Håper du følger med på turen!

 

Ingen kommentarer til Sommerferie i herlige Lisboa

Caorle – fargerik badeby med masse sjarm

Ukjente Caorle har alt det gode Italia byr på, fra bordets gleder til vakkert landskap og hyggelige mennesker. Og selveste Venezia er bare en dagsutflukt unna. Caorle er en gammel…

Ukjente Caorle har alt det gode Italia byr på, fra bordets gleder til vakkert landskap og hyggelige mennesker. Og selveste Venezia er bare en dagsutflukt unna.

Liv Bente og Elisabeth på vingården Bergamo utenfor Caorle.

Her er vi på vingården Bergamo utenfor Caorle hvor vi fikk et skikkelig italiensk herremåltid – og mye god vin.

Caorle er en gammel fiskerlandsby og badeby med 12.000 innbyggere som ligger mellom Venezia og Trieste. Vi vet ikke så mye mer om byen før vi forlater Norge en sommerdag i juli, så spenningen er stor når vi henter leiebilen på flyplassen i Venezia og lar GPS-en vise vei via «the scenic route».

Utenfor bilvinduet passerer vakre landskap, kanaler, vinranker og små landsbyer. Sola skinner fra blå himmel og livet er herlig 🙂

Caorle er som en fargerik sukkertøylandsby

Det første vi legger merke til når vi kommer frem, er kanalen med alle båtene: fritidsbåter, seilbåter og fiskebåter. Noen fiskere sitter og slapper av med mat og vin, mens andre er opptatt med å bøte garn.

Gult hus i Caorle sentrum.Så oppdager vi husene. For noen farger! Fra pastellrosa og turkis til gult og burgunderrødt – det er som om vi har havnet i en sukkertøylandsby. Eller er det selveste Kardemomme by?

Vi skal bo på et hyggelig leilighetshotell, Residence Albatros, med kort vei til både sentrum og strand. Området virker stille og rolig, og fra balkongen har vi utsikt mot en fin, liten kanal. Venezia står på programmet om noen dager, og vi begynner så smått å få venetianske følelser.

Fra balkongen på hotellet vårt ser vi ut mot en liten kanal med båter og svømmebassenget.

Koselig utsikt fra rommet vårt på hotell Residence Albatros.

Siden det italienske kjøkkenet er nærmest synonymt med pasta og pizza, og Elisabeth har cøliaki og ikke tåler hvete, er vi litt spente når vi går for å spise middag. Bekymringen blir snart tatt av den varme kveldsbrisen. Vi finner en hyggelig taverna som har glutenfri pasta og pizza i alle varianter. Godt smaker det også!

På restaurant i Caorle spiser vi spagetti med skalldyr

Glutenfri pizza og pasta er ikke noe problem på spisestedene i Caorle.

Sommerfeiring med fyverkeri og gatefest

Italiensk sommerfeiring på bar i Caorle

Om kvelden er det mye mennesker i gatene, med lange køer utenfor restaurantene. Det er riktignok lørdag, men vi får en følelse av at det er noe spesielt på gang. Og ganske riktig, denne kvelden skal det feires at sommeren er her: Notte Colore. Hundrevis av mennesker har stilt seg opp for å se fyrverkeriet som fargelegger himmelen.

I gatene flanerer italienere og turister, barn og voksne i skjønn forening. Barene og restaurantene byr på livemusikk, mens klovner underholder de minste med sang, musikk og ablegøyer. Butikkene holder åpent og fylles med handleglade mennesker.

Kveldsshopping i Caorle

Turister og italienere på kveldsshopping i en typisk suvenirbutikk i Caorle.

Yrende liv på stranden

Vi våkner til en het søndag og stranden er et opplagt valg. På veien dit møter vi to fiskere ved kanalen.

– Han er ung, bare 70 år. så han er fremdeles fisker, gliser Toni og peker på kameraten Nani. Selv er han noen år eldre og har pensjonert seg fra fiskeryrket. Vi ønsker dem en god dag og får et vennlig «buon giorno» tilbake.

En mann sitter og skuer mot stranden i Caorle.

Det blir hett i Caorle i juli måned, så da kan det være godt å sette seg litt i høyden og skue mot stranda.

 

Caorle er en gammel fiskerlandsby, noe som preger både byen og restaurantene. Fersk fisk og skalldyr er byens spesialitet. Vi synes det er koselig å bo i en by som ikke bare er bygget for turister, men hvor det er mulig å slå av en prat med lokalbefolkningen.

Et rolig område på stranda i CaorleDen finkornete og gylne sandstranden er mange kilometer lang. Det er god plass, og rader på rader med solsenger og parasoller. Men har man ikke leid en solseng via reiseoperatøren eller et hotell på forhånd, får man heller ingen seng å sole seg på. Vi må derfor ta til takke med vårt eget strandhåndkle. Etter en stund blir det altfor varmt og vi trekker oss inn i skyggen ved den vakkert beliggende kirken Viale Madonna dell’Angelo.

Vi faller for Casanovas vinfavoritt

Er vi på ferie i Veneto-regionen, må vi selvfølgelig begi oss ut i vinens verden.

– Nå skal dere få smake på seks viner, tre røde og tre hvite. Gjør dere opp en mening om hvilke dere liker best, sier Paola Altan. Familien driver vingården La Braghina.

Elisabeth smaker vin på vingården La Braghina utenfor Caorle.

Elisabeth fant seg en hvitvinsfavoritt som viste seg også å være Casanovas favoritt.

Vi ser, lukter og smaker – og finner ut at vi liker familiens Pinot Grigio og Refosco aller best. – Ja, det er ikke så rart. Refosco er laget av vindruen som det heter seg at Casanova forførte sine damer med, ler Paola.

Men vi gir oss ikke med det og fortsetter til Bergamo Vini, en mindre produsent som har mottatt flere utmerkelser for sine gode viner.

– Benvenuti, velkommen, hilser både far og sønn Bergami når vi sammen med en liten gruppe andre turister setter oss til bords på vingårdens egen restaurant. Klare for et italiensk festmåltid.

På bordet kommer først sprudlevin og bruschetta, før det går slag i slag med hjemmelagde fristelser: carpaccio, ravioli, stek og tiramisu. Rundt langbordet var vi skjønt enige om at vi var kommet til den italienske mathimmelen. Smakene er vidunderlige og kommer virkelig til sin rett med god vin som er spesielt utplukket til dette måltid.

Liv Bente prøvesitter traktoren på vingården La Braghina

Liv Bente prøvesitter traktoren på vingården La Braghina.

På dagstur til magiske Venezia

Neste morgen kan vi nesten ikke vente med å stå opp. Vi skal til Venezia! Etter en liten busstur går vi over på båt for å ankomme vannveien til den romantiske byen. På veien forteller vår guide Eja om Venezias fascinerende historie, mens vi lar blikket vandre utover lagunen som strekker seg seks mil fra Venzia og innover Jesolo-bukten.

Venezia

Caorle ligger ca. 6 mil fra vakre og vidunderlige Venezia – perfekt avstand for en dagstur.

Det er ikke så mange turister å se når vi går i land ved titien, så den første timen loser Eja oss enkelt gjennom Venezias gater, forbi boligstrøk, torg, restauranter og butikker. Noen steder er smugene så trange at det ikke er mulig å passere hverandre.

Gondoltur på Canal Grande

Elisabeth prøver en karnevalsmaske i Venezia

Når vi nærmere oss de velkjente severdighetene, øker folkemengden betraktelig. Det er køer nesten overalt, og på broene er det vanskelig å få en plass ved rekkverket for fotografering.

Etter rundturen er det tid for å utforske Venezia på egen hånd. Men det begynner å bli veldig varmt. Sultne er vi også. Vi finner derfor en hyggelig restaurant ved Canal Grande hvor vi spiser lunsj mens vi ser på gondoltrafikken og ikke minst gondolierene i sine fine hatter som stadig legger til kai for å ta med seg nye turister.

Gondolfører Alessandro i Venezia

Etter lunsj vandrer vi rundt i byen, tar masse bilder og kikker i fine og eksklusive butikker. Og selvfølgelig må vi prøve masker i karnevalbyen Venezia.

Vi avslutter Venezia-besøket som seg hør og bør med en gondoltur. Vår kjekke gondolier Alessandro fører oss trygt gjennom de travle kanalene og under broene. På veien fra gondolen til båten som skal ta oss ut av byen igjen, er det nå så tett av turister at det nesten er umulig å komme seg fram. Sola steker og folkemassen beveger seg sakte fremover.

Det var fint å komme til Venezia, men det er ganske deilig å dra igjen også.

Arrivederci Caorle

Frozen pancake i CaorlePå vår siste dag i Caorle bestemmer vi oss for å gjøre minst mulig. Etter et par late timer ved bassenget på hotellet, tar vi en siste rundtur i byen for å gjøre noen innkjøp og bare nyte byens trivelige atmosfære.

Vi svinger også innom Calle Lunga – en smal og trang gate full av isbarer. Endelig fikk vi smake frozen pancakes som folk står i kø for utenfor hos Dessart Caorle.

Caorle er en by å bli glad i. Vi har iallfall falt pladask for denne ukjente, men kjempeherlige italienske ferieperlen.

Dame snakker med svaner

Noen snakker med hunder eller hester, denne dama snakket med svaner i lagunen som ligger i utkanten av byen.

Av Liv Bente Tiedemann og Elisabeth Breien Ellingsen

Ingen kommentarer til Caorle – fargerik badeby med masse sjarm

Type on the field below and hit Enter/Return to search