Gosoloreiser

Gosoloreiser

Tips og inspirasjon for deg som elsker å reise!

Stikkord: Spania

Vall de Pop, hellige kilder og kaninpaella

Jeg sitter ne’på terrassen og ser utover vinmarkene En solskinnsdag i ferien min … Jeg titter på sykkelmenn, jeg har solbriller på Så ingen riktig ser hvor jeg ser ……

Jeg sitter ne’på terrassen og ser utover vinmarkene
En solskinnsdag i ferien min …
Jeg titter på sykkelmenn, jeg har solbriller på
Så ingen riktig ser hvor jeg ser …

Fritt etter Postgirobyggets «En solskinnsdag», så hadde jeg det bedre enn de fleste her til stede. Riktignok var de syklende flokkene med menn som fylte landeveiene, bare små distraksjoner i alt det morsomme vi opplevde i Vall de Pop.

Av Elisabeth Breien Ellingsen

Snobbeby og kanin til lunsj

I Moraira vippet designerveskene i vinden, og spradende solbriller blinket i lyset fra hvite husvegger. Den lille byen ligger 80 kilometer nord for Alicante og har etter sigende 300 soldager i året. Og sola strålte gjennom makrellskyene den dagen vi var der.

Paella med kanin i MorairaVi tok havnepromenaden fra en fin, liten sandstrand via den gamle borgen Castillo de Moraira – som var ferdig bygget i 1742 og som fikk store skader under et engelsk flåteangrep i 1801 – og videre til den imponerende havnen med plass til 620 yachter. Og i utkanten av byen bygges det nye hus. Ikke store leilighetskomplekser, men eksklusive villaer med romslige terrasser og utsikt til havet med klippen Calpe.

På en koselig restaurant spiste vi feriens dyreste lunsj – prisene var noe helt annet enn hjemme i Alcalalí – en nydelig valensiansk paella. At den inneholdt kaninkjøtt, fikk vi først vite etterpå. Men godt var det!

Hellig kilde

På veien hjemover svingte vi innom den hellige kilden Ermita de la Font Santa. Ifølge legenden kom den hellige St. Vicent Ferrer over markene her på 1400-tallet sammen med søsteren sin. Søsteren ble tørst og St. Vincent berørte en stein med vandrestaven sin. Dermed sprang det frem en kilde. Siden den gang har vannet visstnok sildret ut under steinen, uansett om det er tørke eller ikke i området.

I dag er det bygget et lite kapell over kilden som tydeligvis besøkes mye, for det var mange stearinlys og friske blomster rundt kilden. Det var også en liten skranke med penn og papir hvor den som ville, kunne legge igjen en skriftlig bønn til den hellige Vicent. På et skilt ved den dryppende kilden ble det imidlertid advart mot å drikke vannet.

Vandretur med humlesurr og vinsnurr

For en dag! Vi gikk under krokete, gamle oliventrær, luktet på sitronblomstene, plukket appelsiner og så druebabyer på vinmarkene – på veien fra Alcalalí til nabolandsbyen Parcent og tilbake. Alcalalí er et fint utgangspunkt for fotturer og sykkelturer, og det er mange topper med fin utsikt.

Bortoverturen til nabolandsbyen gikk på småveier og stier gjennom blomsterenger, fuglesang og landbruksmarker. Premien var et kaldt glass vin på en bodega i Parcent – en liten idyllisk by. Parcent har trange gater omgitt av gamle hus og på toppen en vakker liten kirke med klokker som lyder langt utover markene hvor vi gikk. Hjemover tok vi en litt annen vei, og kom helt ned til elven Xalo som renner forbi Alcalalí.

Olivenlund i Parcent

Revolusjonær restaurant

Til å være en landsby er det et imponerende antall restauranter i Alcalalí. Vi besøkte Bar Porche, Restaurante Pepe, Restaurante Castellví og Los Amigos. Alle med god mat og alle med hver sin stil. Den som må nevnes spesielt, er den revolusjonære restauranten Ca Pinet. Selvfølgelig knallrød på utsiden, og inne blir du møtt av vegger fulle av kommunistiske helter. Che Guevara, Nikita Khrusjtsjov, Rosa Luxemburg og Fidel Castro. De var alle der, blant flagg og faner, hammer og sigd. Og midt i rommet en kilde av en annen type enn den vi så ved Moraia: «Font santa de la democracia» – demokratiets hellige kilde.

Norsk flagg på borde i restauranten Ca PinetJeg startet ingen diskusjon med den energiske servitøren om spørsmålene rundt kommunistisk styre og demokrati, men kameratene fra Norge fikk selvsagt et norsk flagg på bordet da han forsto hvor vi var fra. Og i gjesteboka fikk vi se at Jens Stoltenberg med følge besøkte restauranten 10. juli 2011. En spesiell måned i et spesielt år.

Restauranten serverer solid, lokal mat – i tråd med et annet aktuelt budskap fra eieren Pinet:
Independencia País Valenciá¡ Løsrivelse av området som var et eget kongedømme fra 1238 til 1707. Da kan man selvsagt ikke servere mat som er inspirert av for eksempel Andalucia, og menyen er også skrevet på valensiansk som er offisielt språk i regionen sammen med spansk. Maten og vinen var veldig god, og selve restauranten en opplevelse.

Vi vil tilbake til Vall de Pop

Fikk du lyst til å reise til Vall de Pop? Det skjønner jeg godt. Vi skal tilbake. Neste gang drar vi til mandelblomstringen i februar og den fjerde i venninnegjengen blir også med. Eselet, hanen og ekornet er klare til nye forestillinger, og det er mye mer å se.

Fikk du ikke med deg første del av blogginnleget mitt? Les om Vall de Pop rundt på seks dager I samme område besøkte vi Sanatario de Fontilles, som er det spanske svaret på leprakolonien  Spinalonga utenfor Kreta.

Ingen kommentarer til Vall de Pop, hellige kilder og kaninpaella

Vall de Pop rundt på seks dager

Vall de Pop i País Valenciano – navnet er fullt av løfter: Bølgende vinmarker og middelalderborger med utsyn til irrgrønt vann. Eldgamle oliventrær og syngende sirisser. Middelhavshager fulle av pirrende…

Vall de Pop i País Valenciano – navnet er fullt av løfter: Bølgende vinmarker og middelalderborger med utsyn til irrgrønt vann. Eldgamle oliventrær og syngende sirisser. Middelhavshager fulle av pirrende blomsterdufter og hemmelige stier. Snobbete yachtbyer, fristende badestrender og en revolusjonær restaurant.

Av Elisabeth Breien Ellingsen

Tre venninner i Vall de PopBarndomsvenninnene Hedvig, Tori og Elisabeth på en liten maiferie i Toris herlige hus i den erkespanske landsbyen Alcalalí (selv om navnet vitner om maurisk herredømme en gang i tiden). Her våknet vi til morgendis over markene med oliven, appelsiner, druer, mandler og det nye søte bekjentskapet nisperos – og i bakgrunnen ruvet de mektige fjellene.

Et sted mellom oss og fjellene residerte et esel med en voldsom utestemme og relativt dårlig musikalitet. Eselet ble akkompagnert av en hane som startet optimistisk på store arier, men som sjelden klarte å holde tonen helt ut. Den komiske operaen ble hevet flere hakk av et dyktig småfuglkor og et lite ekorn som drev balansekunster på strømledningene nedenfor huset hver dag.

Perfekt utgangspunkt for utflukter

Altså et sjarmerende, landlig bosted, og et perfekt utgangspunkt for utflukter. Landsbyen ligger i dalen Vall de Pop, omtrent midt mellom Valencia og Alicante i Spania. En grønn lunge litt inn i landet, med en høyde på 240 m.o.h.

Tori var en perfekt reiseleder som tok oss med til mange av de fine stedene hun og familien har funnet i området. Det blir for langt å skrive om alt vi så, men jeg skal fortelle om noen av scenene i «Vall de Pop rundt på seks dager». Med egen bil kunne vi stoppe der vi ville, og komme oss raskt fra sted til sted.

Et interessant sted var Sanatario de Fontilles – en avskjermet dal for leprasyke. Les en egen bloggpost om dalen uten retur her.

Nostalgisk middelhavshage

Et av de vakreste scenariene på turen var middelhavshagen El jardín de L’Albarda i Pedreguer. Hagen inneholder mer enn 700 ulike middelhavsplanter, i tillegg til et stort utvalg roser og palmer. Her er kunstige fossefall, vakre blomsterpaviljonger, karpedammer, appelsinalleer, lavendelåkre, vegger dekket av klatreroser, romantiske fontener og fargerike mosaikker. Det er meningen at de besøkende skal gå inn i en eventyrverden av blomster. Vi fikk med oss et kart som avslørte de hemmelige stiene og de skjulte paviljongene.

Vakker mosaikk i El jardín de L’Albarda

Det var ikke så mange gjester i hagen, og de fleste som var der var spanske. Noen fotograferte seg rundt slik som minst én i vårt følge gjorde (Instagram- og snapomanen Elisabeth), mens andre slappet av i paviljongene med blomstertak. Hagen drives av en stiftelse som jobber med å vise frem bærekraftig hagebruk med gamle plantetyper og uten stort forbruk av vann og kjemikalier.

Midt i hagen ligger et imponerende herskapshus i kolonistil, med en sjarmerende kafé i bakgården. Etter å ha fotografert og luktet oss frem i over en time, tok vi en kruttsterk kaffe mens vi så på et fototeam som danderte modeller i stilige klær mellom blomstene.

Etter hagevandringen kjørte vi til havnebyen Dénia i nærheten og spiste lunsj i den friske vinden fra Middelhavet. Fra Dénia kan du blant annet ta båt til Mallorca og Marokko. Vi valgte i stedet en runde i byens svar på den kjente La Rambla i Barcelona – fine butikker og kafeer langs en bred, skyggerik aveny.

A castle with a view

El Castell de Guadalest er et annet sted med store fotomuligheter. Vi tok fjellveien fra Vall de Pop, og passerte fjellpasset Coll de Rates med nydelig utsikt over dalen vår. På den andre siden av fjellet møtte vi mer dramatisk natur med bratte fjell og svingete veier. Og selve Guadalest var ikke mindre spektakulær. En borg på en fjelltopp bygget på 1100-tallet av maurerne.

Vi gikk gjennom den lille fjellandsbyen med koselige butikker og spisesteder, og opp trappene mot borgen på toppen. Det så mye lengre ut enn det var, og vel oppe fikk vi en fantastisk utsikt til et smaragdgrønt vann nede i dalen. Og på en bratt fjellklippe hvor man må være fjellklatrer for å komme opp, så vi restene av utkikkstårnet Alcalà. Jeg skulle gjerne ha sett hvordan byggingen på klippen foregikk den gangen for 900 år siden. Den minnet litt om Svolværgeita hvis noen hadde fått den ideen å bygge en liten middelaldersk utkikkspost på toppen.Guadelest

Guadalest ligger 595 meter over havet, og har under 200 innbyggere, men er et populært utfluktsmål for turister fra strandbyene på Costa Blanca. I begynnelsen av mai var det ikke plagsomt mange turister, og vi satt nesten alene på kafeen med den beste utsikten. Turismen har også gjort at det er etablert flere museer i den lille landsbyen ved foten av fjellet, men vi besøkte bare borgen.

Dette var første halvdel av seksdagersturen vår. Jeg håper du blir med på fortsettelsen og neste del av turen, der jeg blant annet forteller om snobbebyen Moraira, idylliske Parcent og den revolusjonære restauranten Ca Pinet.

Ingen kommentarer til Vall de Pop rundt på seks dager

Fontilles – dalen uten retur

Av Elisabeth Breien Ellingsen 100 kilometer sør for Valencia ligger Sanatario de Fontilles, omgitt av fjell og en flere kilometer lang mur. I denne avskjermede dalen bodde flere hundre spedalske….

Av Elisabeth Breien Ellingsen

100 kilometer sør for Valencia ligger Sanatario de Fontilles, omgitt av fjell og en flere kilometer lang mur. I denne avskjermede dalen bodde flere hundre spedalske. De fleste fikk aldri se sine kjære igjen. Et besøk her gir mange tanker.

Romanen «Øya» av Victoria Hislop handler om leprakolonien Spinalonga utenfor Kreta, noe som har gjort den forlatte byen til en turistattraksjon. Jeg besøkte Spinalonga i 1984. Den gangen var stedet helt stille, og vi ble fraktet ut til øya av en eldre fisker fra fastlandsbyen Plaka. Han husket tiden før 1957 og kunne fortelle historier om noen av de leprasyke som bodde på øya. Vi vandret rundt i den tomme byen og prøvde å forestille oss hvordan det må ha vært for de som kom med båt, som oss, og visste at de aldri ville få se familie og venner igjen.

Elisabeth står og nyter den vakre utsikten

Den samme følelsen får jeg i Sanatario de Fontilles, som er en spansk utgave av Spinalonga. Dalen var et sted for resten av livet for leprapasientene. De fikk medisinsk behandling og lindring, men ble ikke kurert slik at de kunne forlate dalen. Først i 1948 kom det internasjonale gjennombruddet i behandlingen av lepra, eller «spedalskhet» som er uttrykket vi kjenner fra Bibelen.

Startet i 1902

Sanatario de Fontilles ligger i en sidedal av Vall de Laguar, rundt 20 kilometer rett inn i landet for byen Denia. Vi kommer med bil gjennom frodig landskap, kjører gjennom porten som en gang var stengt og parkerer ved hovedinngangen. Innenfor er det en resepsjon hvor vi blir ønsket velkommen og får et kart over området. Det koster ingenting å komme inn, men det er mulig å gi pengestøtte til stiftelsen som driver stedet.

Sanatario de Fontilles
En utstilling viser historien fra 1902 da jesuittpresten Carlos Ferris og advokaten Joaquin Ballester bestemte seg for å bygge et sanatorium for leprapasienter i dalen, og frem til i dag hvor Fontilles er involvert i hjelpeprosjekter rundt spedalskhet i ulike land. Utstillingen forteller også historien om nonnene og de frivillige som valgte å flytte inn i dalen for å jobbe, med fare for å bli smittet selv.

Fontilles hadde eget teater

De første åtte pasientene kom til Fontilles i 1909. Etter hvert var det mange hundre leprapasienter som bodde i dalen, og byen hadde blant annet eget teater, fotballbane, skole, bar, skomaker, baker og frisør. For noen var det en lettelse å komme til Fontilles fordi de allerede var utstøtt der de bodde på grunn av smittefaren. Andre hadde nettopp fått diagnosen og måtte forlate familie og venner for å flytte til dalen.

Vi går mellom husene, ser på gamle hager hvor rosene fortsatt blomstrer trassig og setter oss ned på en av de mange benkene i murene langs gatene. Det er mulig å tenke seg at dette kunne se ut som en vanlig liten, spansk by. Gjennom vinduene i teateret ser vi kulisser som er stablet opp. Et skilt forteller at teaterbygningen er rasfarlig. Kirken ligger på en liten høyde, og over hele byen finnes det vakre helgenfigurer.

Solen steker og fjellene ruver rundt oss. På åskammen rundt byen ser vi muren som ble bygget fordi nabolandsbyene fryktet at de syke skulle forlate dalen og spre smitte. Muren er tre meter høy og fire kilometer lang. Eneste vei inn og ut var gjennom en bevoktet port. Fra det høyeste punktet ved hovedhuset kan vi skimte havet 20 kilometer borte.

Vi er her i mai, og det er ganske varmt. Hvordan må det ha vært å bo her midt på sommeren når solen er som varmest og fjellene stenger for avkjølende vind? Og i tillegg kanskje ha infeksjoner og store smerter? Og enda verre: Å vite at du aldri skulle oppleve verden utenfor igjen.

Aktivt laboratorium

FontillesDet er veldig stille i byen, selv om noen av bygningene fremdeles er i bruk. En av dem er pleiehjem for demente, og i en annen finnes laboratoriet som fremdeles analyserer lepraprøver som sendes hit fra hele verden. Min venninne Tori, som er lege og som har tatt oss med til Fontilles, har besøkt laboratoriet og sett på leprabakterier i mikroskop. Analysene som gjøres i Fontilles gir nyttig kunnskap om lepra, som finnes i mange varianter og fortsatt er utbredt i en del land. Det arrangeres også kurs her for helsepersonell fra hele verden.

Og fremdeles huser dalen noen av de som hadde lepra, men som er friske nå og som ønsket å bli boende. For et par år siden skal det ha vært 28 tidligere leprapasienter som fremdeles bodde i Fontilles.

En tur til Fontilles gir kunnskap og ettertanke. Jeg er glad for at vi valgte å besøke dalen.

Les mer på Fontilles’ nettsted (på spansk)

Bok om lepra med utgangspunkt i Fontilles og samarbeid med Norge: Kirsten Lolita Milnes: «Journey from the dark».

Ta gjerne en titt på min Instagram for flere bilder fra Valenciana.

Ingen kommentarer til Fontilles – dalen uten retur

Opplev vakre Mallorca utenfor høysesongen

Mallorca har det meste for en vellykket ferie med kjæresten: flotte strender med krystallklart vann, grønn og herlig natur og fantastiske restauranter. Av Katrine Hansen Aamand Vi har nå kommet…

Mallorca har det meste for en vellykket ferie med kjæresten: flotte strender med krystallklart vann, grønn og herlig natur og fantastiske restauranter.

Av Katrine Hansen Aamand

Vakker hvit sandstrand og turkisblått hav på Mallorca

Vi har nå kommet hjem etter en fantastisk uke på Mallorca. Et sted vi allerede har vært  flere ganger, og som vi gjerne kommer tilbake til. Øya byr på det meste og er perfekt enten du vil nyte late dager på stranden, gå turer i flott natur, dra på shopping, se ulike attraksjoner, nyte god mat og drikke – eller enda bedre: en kombinasjon av alt dette.

Hotellanbefaling i Cala Mesquida

Hotellet Katrine bodde på på MallorcaVi bestilte reisen vår via Ving, og bodde på hotellet Viva Cala Mesquida Resort. Hotellet er virkelig til å anbefale.

Selve byen Cala Mesquida er relativt stille og rolig, men på hotellet finner du alt du trenger. Hotellet har treningsrom, daglige aktiviteter for barn og voksen og ligger rett ved en utrolig flott strand. I tilleg er det fine turområder rett utenfør døra.

På hotellet er det fire ulike restauranter, alle med utrolig god mat. Jeg kunne faktisk spist på hotellet hver dag i minst en måned til. Hvis jeg skal anbefale en av dem, er det La Terazza hvor matbildet under er tatt. Min favoritt på hotellet!

Dette bør du gjøre på Mallorca

Været på Mallorca kan være litt ustabilt i april/mai måned. Likevel er det nok av ting du kan gjøre, og nok av ting vi ikke rakk å gjøre. En anbefaling er å leie bil en dag. Det er relativt rimelig og var en utrolig flott opplevelse. Selv reiste vi inn mot Palma – en sjarmerende by med mye å oppleve og se.

Et tips er å ta deg god tid, for det er mange vakre steder å stoppe langs veien. Er det fint vær, kan det være flott å kjøre langs kysten.

Den ene dagen dro vi også inn til Cala Ratjada, en by som ligger noen få kilometer unna hotellet. Her kunne vi velge mellom utallige hyggelige restauranter. Vi testet et par av dem, og kan på det varmeste anbefale både maten og sangriaen 🙂

Blant ting vi gjerne ville ha gjort, men ikke fikk rukket, var å se enda mer med bil langs kysten, dratt på vingård, luftballongtur og kanskje en dagstur med båt over til en av naboøyene Menorca eller Ibiza.

Jeg håper dette ga inspirasjon til din neste reise!

Ta gjerne en titt på min Instagram-profil: @travel_katrine

Ingen kommentarer til Opplev vakre Mallorca utenfor høysesongen

Dra på dagstur til fjellperlen Vejer de la Frontera

Vejer de la Frontera – som bare kalles Vejer – er kanskje en av de aller vakreste hvitvaskede landsbyene i Spania. Byen ligger 45 minutters kjøring fra Cadiz på 200…

Vejer de la Frontera – som bare kalles Vejer – er kanskje en av de aller vakreste hvitvaskede landsbyene i Spania. Byen ligger 45 minutters kjøring fra Cadiz på 200 meter over havet og er et fint sted å utforske hvis du vil ha en pause fra stranda en dag.

Vi bodde i gamlebyen i Marbella noen dager, før vi dro til Cadiz, videre til Vejer de la Frontera og deretter fantastiske Sevilla. Dette var en mini-roadtrip  som var helt stressfri og absolutt overkommelig å gjennomføre på en dag.

Hvite hus og trange gater

På veien oppover mot Vejer virker det nesten som den lille fjellandsbyen med drøyt 12.000 innbyggere svever i luften. Vel oppe ser du at de skjeve, hvite murhusene er bygget inn i gamle borgruiner. Mange av husene kunne trengt et nytt malingstrøk, men det er litt av sjarmen i denne byen.

Gatene er trange og snirkler og snor seg rundt som en labyrint. Vi skjønner godt hvorfor det er få biler som cruiser rundt her oppe. Og vi anbefaler at du gjør som oss og parkerer bilen ved ankomsten til byen. Hvis ikke kan du risikere å «kjøre deg fast» i en gate du ikke klarer å navigere deg ut fra igjen.

Plaza de España

Den beste måten å utforske byen på, er uansett til fots. Her er det mye som er verdt en nærmere titt, både spennende spesialbutikker, nydelige torg og flotte fontener samt trange smug og utkikkspunkt.

Torget Plaza de España er et samlingspunkt for store og små, og her passer det fint å slå seg ned på den vakre mosaikk-fontenen, spise en is og bare suge til seg den avslappende atmosfæren.

Severdigheter og prisbelønt hage

Det er også noen severdigheter som du bør sjekke ut, blant annet den gamle kirken Iglesia Parroquial del Divino Salvador, som er bygd oppå en moské, nonneklosteret og Casa del Mayorazgo. Sistnevnte er en gammel herskapsbolig fra 1700-tallet som ikke bare har en prisbelønt hage med 450 potteplanter (!), men også et tårn med panoramautsikt til Plaza de España og området rundt Vejer. Hvis døren står åpen, er det bare å gå inn. Det er gratis adgang, men besøkende oppfordres til å ta hensyn til familiene som bor der i dag.

Kvalitetsrestauranter

Vejer har et godt utvalg av hyggelige og bra restautanter og kafeer. Vi spiste lunsj på La Piccolina (bildet under) like ved torget og anbefaler den gjerne. Maten var enkel, men det veldig smakte godt.

En av byens beste restauranter ligger for øvrig i kjelleren til hotellet La Casa del Califa, som ligger på Plaza de España.

Hotell La Casa del Califa

Ingen kommentarer til Dra på dagstur til fjellperlen Vejer de la Frontera

24 timer i Sevilla – dette må du gjøre

Storslåtte bygninger, fascinerende historie og innbyggere med en god porsjon livsglede. Sevilla har en hel del å tilby tilreisende. Et kort opphold i denne byen og jeg var iallfall fortapt….

Storslåtte bygninger, fascinerende historie og innbyggere med en god porsjon livsglede. Sevilla har en hel del å tilby tilreisende. Et kort opphold i denne byen og jeg var iallfall fortapt. På en god måte. Her har du mine forslag til en innholdsrik dag i Spanias fjerde største by.

Hot in the city

Politihester i SevillaÅ besøke Sevilla i midten av juli, er ikke noe sjakktrekk. Den andalusiske hovedstaden ligger inne i landet og om sommeren kan det bli uutholdelig varmt. Jeg og Gosolo-partner Hilde møtte en dame som kunne fortelle at det ofte blir opp mot 50 varmegrader og at hun bare overlevde varmen ved å dusje mange ganger om dagen.

Sånne temperaturer er ikke noe for oss nordboere. Men nå skulle vi ikke være så lenge i Sevilla, så dette skulle komme oss gjennom.

Tips! Styr unna de varme sommermånedene og legg besøket til vår, høst eller vinter.

Kl. 10.00 Frokost

Vi prøver alltid å bo så sentralt som mulig når vi er på tur, så fra leiligheten var det bare et par hundre meter å gå til noen av byens største attraksjoner, spisesteder og shoppingområder. Etter en kjapp dusj om morgenen satte vi straks kursen mot nærmeste Starbucks for å få oss litt frokost.

Temperaturen var behagelig enn så lenge, og vi nøt å sitte ute og myse mot sola som skinte strålende over katedralen på den andre siden av trikkeskinnene. Politiet patruljerte de søvnige bygatene til hest.

Katedralen i Sevilla

Kl. 10.30 La Catedral de Sevilla

Katedralen i Sevilla er et virkelig storslått skue. Den er diger, faktisk verdens største katedral og verdens tredje største kirke. Den ble fullført tidlig på 1500-tallet og er gravstedet til Christofer Columbus (bildet t.h.).

Christofer Columbus ligger i en sarkofag i katedralen i Sevilla

Katedralen kan besøkes hver dag hele uka, og det koster 9 euro for en inngangsbillett. Hvis reisekassa di er litt slunken, kan du se kirken gratis på mandager mellom klokka 16.30 og 18.00.

Innenfor de store dørene ble vi nesten slått i bakken av all skjønnheten: de fargerike vindusmaleriene og ikke minst alt det glitrende gullet som skinte fra utsmykninger på tak og veggdekorasjoner. Vi var ikke alene om å knipse bilder, for å si det sånn.

Om du vil, kan du gå opp i det høye kirketårnet hvor du kan se utover hele byen.

Kl. 12.00 Plaza de España

En kort spasertur fra katedralen finner du den populære turistattraksjonen Plaza de España, som er rangert som nummer 1 på Tripadvisor. For oss var den store plassen med den halvsirkelformede bygningen nesten enda mer imponerende enn katedralen. Vakkert på en litt venetiansk måte med vann og broer, uten sammenligning for øvrig.

Plaza de Espana
Plaza de España ble bygget til  den ibero-amerikanske utstillingen i 1929 for å løfte fram Spanias teknologi og industri. Benkene rundt plassen representerer hver av Spanias 48 provinser.

Tips! Vær forsiktig hvis du har tenkt å sette deg på en benk. Flisene blir nemlig brennhete i solskinnet!

Vegger, søyler, benker og broer er dekorert med vakre keramikkfliser, og man kan leie båt og ro rundt på vannet. Det var så fint at vi kunne gått rundt der i timevis.

Plaza de Espana

Kl. 13.30 Det jødiske kvarter

Neste turistattraksjon lå også innen gåavstand, og på veien dit så vi at temperaturen hadde passert 30 hete grader.

Vi gikk gjennom den store parken og ut på den trafikkerte gaten, hvor vi satte kursen mot det gamle jødiske kvarter som ligger innenfor den gamle bymuren. Her snor de små, smale gatene seg mellom murbygningene, og rundt et hjørne her og en sving der åpner det seg torg og plasser. Noen av dem er nærmest bare små hager med appelsintrær, blomster, palmer eller fontener.

Hilde drikker rosevin i det jødiske kvarter

Etter å ha ruslet en stund kom vi frem til Plaza Doña Elvira, som skal være et av de vakreste torgene i Sevilla. Vi fant en hyggelig restaurant som lå i skyggen for appelsintrærne og hadde markiser med vanndusj (et must i sommervarme byer som Sevilla). Atmosfæren rundt torget var fredelig og avslappet; de store turisthordene hadde visst ikke funnet veien dit.

Vi koste oss med en lett salat og et glass forfriskende rosévin. Og vann, mye vann!

Kl. 15.30 Shopping

Etter lunsj var det på tide å sjekke ut shoppingmulighetene i byen. Midt i sentrum ligger de største shoppinggatene Sierpes og Tetuen som går parallelt med hverandre. Her finner du alt du trenger: klær, sko, keramikk, treningsutstyr, smykker, plakater og selvsagt en del suvenirer. I sidegatene ligger det også mange spennende butikker. Selvsagt finnes det også flere varemagasiner, som for eksempel spanske El Corte Inglés som har åpent fra 10 til 22 hver dag.

Det ble mest vindusshopping for vår del, for nå begynte vi å bli slitne i bena og klare for en forfriskende dusj. Temparaturen var kommet opp i 36 varmegrader.

Kl. 19.30 Moderne spansk tapas

For en gangs skyld hadde vi ikke bestemt oss for hvor vi skulle spise middag. Så vi vandret bare litt rundt for å se om noe kunne friste. Valget falt til slutt på El Pintón, en restaurant og bar som ligger et par-tre minutters gange fra katedralen. Vi falt litt for look’en på stedet og menyen som fristet med tapas med en moderne vri.

Vi bestilte ost til forrett og lammelår til hovedrett. Det smakte helt himmelsk! Den spanske cavaen var sprudlende god, servicen super og vi avsluttet måltidet med en deilig kaffe.

Kl. 21.30 Triana

Kveldsbilde av Guadalquivir-elven
Bar i TrianaMen vi kunne ikke gå hjem ennå. Vi hadde lyst til å se et av de mest fargerike områdene i Sevilla: Triana. Det er et tradisjonelt arbeiderklassestrøk som i dag er tettpakket av tapasbarer og har et yrende folkeliv, spesielt på kveldstid. Området ligger på venstre siden av Guadalquivir-elven, og for å komme dit måtte vi krysse broen Isabel II.

Det var ikke veldig folksomt da vi kom over på den andre siden, kanskje det rett og slett var for tidlig på kvelden. Vi satte oss iallfall på en hyggelig bar ved elven hvor vi tok et glass vin og nøt utsikten mot Torre del Oro og katedralen.

Kl. 23.00 Rooftop with a view

På vei hjem gikk vi forbi stilige Eme Catedral Hotel som fristet med rooftop-bar. En elegant og smilende vertinne tok oss med gjennom restauranten og opp i heisen, og vi ble ikke skuffet. Fra baren så vi rett mot den vakkert opplyste katedralen. Settingen var veldig romantisk, men det var heldigvis ikke bare forelskete par rundt oss – her var det grupper, vennepar og venninner som oss.

Vi bestilte en drink og var enige om at vi ikke kunne funnet et bedre sted å avslutte Sevilla-besøket vårt på.

Bar på takterrasse med utsikt mot katedralen

Ingen kommentarer til 24 timer i Sevilla – dette må du gjøre

La deg sjarmere av gamlebyen i Marbella

Vil du oppleve en bit av det ekte Andalucia, bør du velge bort det moderne, fancy området som strekker seg langs kysten fra Marbella til Puerto Banús. Dra heller til…

Vil du oppleve en bit av det ekte Andalucia, bør du velge bort det moderne, fancy området som strekker seg langs kysten fra Marbella til Puerto Banús. Dra heller til gamlebyen i Marbella med sine små trange gater, vakre fontener og koselige plasser.

Shopping, mat og kultur i gamlebyen i Marbella

Plaza de los Naranjos, eller Appelsintorget på norsk, er selve hjertet i gamlebyen. Nesten alle gatene fører dit. Her kan du slå deg ned ved et av de mange spisestedene, gå på shopping, besøke kirken Iglesia Mayor de la Encarnacion eller bare rusle rundt og kjenne på den gode, avslappende atmosfæren.

Utsikt fra hotellet mot gamlebyenFor vår del var gamlebyen i Marbella første stopp på en spansk mini-roadtrip sommeren 2017. Vi bodde på det hyggelige hotellet San Cristóbal (enkelt, rent og rimelig) som lå midt i smørøyet. Den ene utgangen førte oss rett til Appelsintorget, mens den andre førte ut til hovedveien og ned mot strandpromenaden. Perfekt for oss som liker å bo sentralt.

Leiebilen parkerte vi på en av hotellets plasser i et parkeringshus en kort spasertur unna.

Vi hadde bare to døgn til rådighet, men rakk å prøve flere spisesteder i gamlebyen. Vi skulle gjerne anbefalt Casanis Bistro Restaurant, der vi koste oss med lekre franske retter, men restauranten har dessverre stengt dørene.

Da kan vi i stedet anbefale Restaurante Aderezzo, som ligger i en sidegate til Appelsintorget. Restauranten legger vekt på gode middelhavssmaker og har en uformell og hyggelig atmosfære. Bildet under til venstre er en forrett med kamskjell som smakte fantastisk godt!

The Golden Mile

Soling og bading sto ikke i fokus for oss disse to dagene vi tilbrakte i gamlebyen i Marbella, men stranda er aldri langt unna når du befinner deg på Solkysten. Fra de sjarmerende trange gatene i gamlebyen og ned til stranda er det bare fem minutter å gå. Stranda strekker seg langt, og strandpromenaden som går helt til småbåthavna i Puerto Banús kalles The Golden Mile.

Skulle du bli lei av strandlivet, fins det utallige restauranter, kafeer og barer langs denne promenaden hvor du kan ta deg noe å spise og drikke.

Det vil ta deg en times tid å gå hele strekningen til Puerto Banús, men bare 10 minutter med bil. Det er også enkelt å komme seg dit med buss.

Av Liv Bente Tiedemann

Ingen kommentarer til La deg sjarmere av gamlebyen i Marbella

Type on the field below and hit Enter/Return to search