Gosoloreiser

Gosoloreiser

Tips og inspirasjon for deg som elsker å reise!

Stikkord: Valensiana

Fontilles – dalen uten retur

Av Elisabeth Breien Ellingsen 100 kilometer sør for Valencia ligger Sanatario de Fontilles, omgitt av fjell og en flere kilometer lang mur. I denne avskjermede dalen bodde flere hundre spedalske….

Av Elisabeth Breien Ellingsen

100 kilometer sør for Valencia ligger Sanatario de Fontilles, omgitt av fjell og en flere kilometer lang mur. I denne avskjermede dalen bodde flere hundre spedalske. De fleste fikk aldri se sine kjære igjen. Et besøk her gir mange tanker.

Romanen «Øya» av Victoria Hislop handler om leprakolonien Spinalonga utenfor Kreta, noe som har gjort den forlatte byen til en turistattraksjon. Jeg besøkte Spinalonga i 1984. Den gangen var stedet helt stille, og vi ble fraktet ut til øya av en eldre fisker fra fastlandsbyen Plaka. Han husket tiden før 1957 og kunne fortelle historier om noen av de leprasyke som bodde på øya. Vi vandret rundt i den tomme byen og prøvde å forestille oss hvordan det må ha vært for de som kom med båt, som oss, og visste at de aldri ville få se familie og venner igjen.

Elisabeth står og nyter den vakre utsikten

Den samme følelsen får jeg i Sanatario de Fontilles, som er en spansk utgave av Spinalonga. Dalen var et sted for resten av livet for leprapasientene. De fikk medisinsk behandling og lindring, men ble ikke kurert slik at de kunne forlate dalen. Først i 1948 kom det internasjonale gjennombruddet i behandlingen av lepra, eller «spedalskhet» som er uttrykket vi kjenner fra Bibelen.

Startet i 1902

Sanatario de Fontilles ligger i en sidedal av Vall de Laguar, rundt 20 kilometer rett inn i landet for byen Denia. Vi kommer med bil gjennom frodig landskap, kjører gjennom porten som en gang var stengt og parkerer ved hovedinngangen. Innenfor er det en resepsjon hvor vi blir ønsket velkommen og får et kart over området. Det koster ingenting å komme inn, men det er mulig å gi pengestøtte til stiftelsen som driver stedet.

Sanatario de Fontilles
En utstilling viser historien fra 1902 da jesuittpresten Carlos Ferris og advokaten Joaquin Ballester bestemte seg for å bygge et sanatorium for leprapasienter i dalen, og frem til i dag hvor Fontilles er involvert i hjelpeprosjekter rundt spedalskhet i ulike land. Utstillingen forteller også historien om nonnene og de frivillige som valgte å flytte inn i dalen for å jobbe, med fare for å bli smittet selv.

Fontilles hadde eget teater

De første åtte pasientene kom til Fontilles i 1909. Etter hvert var det mange hundre leprapasienter som bodde i dalen, og byen hadde blant annet eget teater, fotballbane, skole, bar, skomaker, baker og frisør. For noen var det en lettelse å komme til Fontilles fordi de allerede var utstøtt der de bodde på grunn av smittefaren. Andre hadde nettopp fått diagnosen og måtte forlate familie og venner for å flytte til dalen.

Vi går mellom husene, ser på gamle hager hvor rosene fortsatt blomstrer trassig og setter oss ned på en av de mange benkene i murene langs gatene. Det er mulig å tenke seg at dette kunne se ut som en vanlig liten, spansk by. Gjennom vinduene i teateret ser vi kulisser som er stablet opp. Et skilt forteller at teaterbygningen er rasfarlig. Kirken ligger på en liten høyde, og over hele byen finnes det vakre helgenfigurer.

Solen steker og fjellene ruver rundt oss. På åskammen rundt byen ser vi muren som ble bygget fordi nabolandsbyene fryktet at de syke skulle forlate dalen og spre smitte. Muren er tre meter høy og fire kilometer lang. Eneste vei inn og ut var gjennom en bevoktet port. Fra det høyeste punktet ved hovedhuset kan vi skimte havet 20 kilometer borte.

Vi er her i mai, og det er ganske varmt. Hvordan må det ha vært å bo her midt på sommeren når solen er som varmest og fjellene stenger for avkjølende vind? Og i tillegg kanskje ha infeksjoner og store smerter? Og enda verre: Å vite at du aldri skulle oppleve verden utenfor igjen.

Aktivt laboratorium

FontillesDet er veldig stille i byen, selv om noen av bygningene fremdeles er i bruk. En av dem er pleiehjem for demente, og i en annen finnes laboratoriet som fremdeles analyserer lepraprøver som sendes hit fra hele verden. Min venninne Tori, som er lege og som har tatt oss med til Fontilles, har besøkt laboratoriet og sett på leprabakterier i mikroskop. Analysene som gjøres i Fontilles gir nyttig kunnskap om lepra, som finnes i mange varianter og fortsatt er utbredt i en del land. Det arrangeres også kurs her for helsepersonell fra hele verden.

Og fremdeles huser dalen noen av de som hadde lepra, men som er friske nå og som ønsket å bli boende. For et par år siden skal det ha vært 28 tidligere leprapasienter som fremdeles bodde i Fontilles.

En tur til Fontilles gir kunnskap og ettertanke. Jeg er glad for at vi valgte å besøke dalen.

Les mer på Fontilles’ nettsted (på spansk)

Bok om lepra med utgangspunkt i Fontilles og samarbeid med Norge: Kirsten Lolita Milnes: «Journey from the dark».

Ta gjerne en titt på min Instagram for flere bilder fra Valenciana.

Ingen kommentarer til Fontilles – dalen uten retur

Type on the field below and hit Enter/Return to search