Vall de Pop i País Valenciano – navnet er fullt av løfter: Bølgende vinmarker og middelalderborger med utsyn til irrgrønt vann. Eldgamle oliventrær og syngende sirisser. Middelhavshager fulle av pirrende blomsterdufter og hemmelige stier. Snobbete yachtbyer, fristende badestrender og en revolusjonær restaurant.

Av Elisabeth Breien Ellingsen

Tre venninner i Vall de PopBarndomsvenninnene Hedvig, Tori og Elisabeth på en liten maiferie i Toris herlige hus i den erkespanske landsbyen Alcalalí (selv om navnet vitner om maurisk herredømme en gang i tiden). Her våknet vi til morgendis over markene med oliven, appelsiner, druer, mandler og det nye søte bekjentskapet nisperos – og i bakgrunnen ruvet de mektige fjellene.

Et sted mellom oss og fjellene residerte et esel med en voldsom utestemme og relativt dårlig musikalitet. Eselet ble akkompagnert av en hane som startet optimistisk på store arier, men som sjelden klarte å holde tonen helt ut. Den komiske operaen ble hevet flere hakk av et dyktig småfuglkor og et lite ekorn som drev balansekunster på strømledningene nedenfor huset hver dag.

Perfekt utgangspunkt for utflukter

Altså et sjarmerende, landlig bosted, og et perfekt utgangspunkt for utflukter. Landsbyen ligger i dalen Vall de Pop, omtrent midt mellom Valencia og Alicante i Spania. En grønn lunge litt inn i landet, med en høyde på 240 m.o.h.

Tori var en perfekt reiseleder som tok oss med til mange av de fine stedene hun og familien har funnet i området. Det blir for langt å skrive om alt vi så, men jeg skal fortelle om noen av scenene i «Vall de Pop rundt på seks dager». Med egen bil kunne vi stoppe der vi ville, og komme oss raskt fra sted til sted.

Et interessant sted var Sanatario de Fontilles – en avskjermet dal for leprasyke. Les en egen bloggpost om dalen uten retur her.

Nostalgisk middelhavshage

Et av de vakreste scenariene på turen var middelhavshagen El jardín de L’Albarda i Pedreguer. Hagen inneholder mer enn 700 ulike middelhavsplanter, i tillegg til et stort utvalg roser og palmer. Her er kunstige fossefall, vakre blomsterpaviljonger, karpedammer, appelsinalleer, lavendelåkre, vegger dekket av klatreroser, romantiske fontener og fargerike mosaikker. Det er meningen at de besøkende skal gå inn i en eventyrverden av blomster. Vi fikk med oss et kart som avslørte de hemmelige stiene og de skjulte paviljongene.

Vakker mosaikk i El jardín de L’Albarda

Det var ikke så mange gjester i hagen, og de fleste som var der var spanske. Noen fotograferte seg rundt slik som minst én i vårt følge gjorde (Instagram- og snapomanen Elisabeth), mens andre slappet av i paviljongene med blomstertak. Hagen drives av en stiftelse som jobber med å vise frem bærekraftig hagebruk med gamle plantetyper og uten stort forbruk av vann og kjemikalier.

Midt i hagen ligger et imponerende herskapshus i kolonistil, med en sjarmerende kafé i bakgården. Etter å ha fotografert og luktet oss frem i over en time, tok vi en kruttsterk kaffe mens vi så på et fototeam som danderte modeller i stilige klær mellom blomstene.

Etter hagevandringen kjørte vi til havnebyen Dénia i nærheten og spiste lunsj i den friske vinden fra Middelhavet. Fra Dénia kan du blant annet ta båt til Mallorca og Marokko. Vi valgte i stedet en runde i byens svar på den kjente La Rambla i Barcelona – fine butikker og kafeer langs en bred, skyggerik aveny.

A castle with a view

El Castell de Guadalest er et annet sted med store fotomuligheter. Vi tok fjellveien fra Vall de Pop, og passerte fjellpasset Coll de Rates med nydelig utsikt over dalen vår. På den andre siden av fjellet møtte vi mer dramatisk natur med bratte fjell og svingete veier. Og selve Guadalest var ikke mindre spektakulær. En borg på en fjelltopp bygget på 1100-tallet av maurerne.

Vi gikk gjennom den lille fjellandsbyen med koselige butikker og spisesteder, og opp trappene mot borgen på toppen. Det så mye lengre ut enn det var, og vel oppe fikk vi en fantastisk utsikt til et smaragdgrønt vann nede i dalen. Og på en bratt fjellklippe hvor man må være fjellklatrer for å komme opp, så vi restene av utkikkstårnet Alcalà. Jeg skulle gjerne ha sett hvordan byggingen på klippen foregikk den gangen for 900 år siden. Den minnet litt om Svolværgeita hvis noen hadde fått den ideen å bygge en liten middelaldersk utkikkspost på toppen.Guadelest

Guadalest ligger 595 meter over havet, og har under 200 innbyggere, men er et populært utfluktsmål for turister fra strandbyene på Costa Blanca. I begynnelsen av mai var det ikke plagsomt mange turister, og vi satt nesten alene på kafeen med den beste utsikten. Turismen har også gjort at det er etablert flere museer i den lille landsbyen ved foten av fjellet, men vi besøkte bare borgen.

Dette var første halvdel av seksdagersturen vår. Jeg håper du blir med på fortsettelsen og neste del av turen, der jeg blant annet forteller om snobbebyen Moraira, idylliske Parcent og den revolusjonære restauranten Ca Pinet.